Europa kan ende opp som Norges grønne batteri

Skal kutte 90 prosent innen 2040

I Europakommisjonens forslag ventes et mål på 90 prosent utslippskutt, der inntil 3 prosent kan tas ved hjelp av internasjonale klimakvoter etter 2036. Denne åpningen kan gjøre at EUs mål blir noe lettere å nå, men vi merker oss at adgangen til slik fleksibilitet er tallfestet, begrenset og fastsatt i tid – i motsetning til det som er tilfelle for Norges klimamål.

Vi merker oss at adgangen til slik fleksibilitet er tallfestet, begrenset og fastsatt i tid – i motsetning til det som er tilfelle for Norges klimamål

Tross denne «utvanningen», følger EU likevel opp sine klimamål gjennom systematisk klimastyring der blant annet energi og klima ses i sammenheng.

Klimapolitikken er en viktig årsak til EUs fortsatt storstilte satsing på fornybar energi. EU rigger sin energipolitikk til å kutte utslipp, blant annet ved å erstatte nær all bruk av fossil energi i kraftforsyningen innen 2040.

Flere europeiske land, inkludert Tyskland og Nederland, sikter mot netto null utslipp fra kraftsektoren allerede i 2035.

Svak klimastyring i Norge

Hvordan ser det til sammenlikning ut i Norge? Norges klimamål er langt vagere enn i EU, og vi mangler et solid system for klimastyring.

Norges klimamål er langt vagere enn i EU, og vi mangler et solid system for klimastyring

Dette er en viktig grunn til at Norge kun har kuttet 12 prosent av våre klimagassutslipp siden 1990, i motsetning til våre europeiske naboland som har kuttet mellom 35 og 50 prosent.

Norge har i liten grad vridd energipolitikken for å sikre utslippskutt.

Vi bygger ikke ut nok kraft til å sikre større utslippskutt i Norge eller bygge nye, grønne næringer. Vi frigjør ikke nok kraft gjennom energieffektivisering. Vi har havnet i en situasjon med lavere tempo i industriens utslippskutt, blant annet som følge av mangel på (rimelig) nok kraft og nett.

Europa som grønt batteri for Norge?

Når energi og klima ikke ses i sammenheng klarer ikke Norge å være grønt batteri for seg selv, langt mindre for Europa. Samtidig bygger våre europeiske naboland ut store mengder fornybar energi, drevet av EUs og nasjonale klima- og energimål.

Når energi og klima ikke ses i sammenheng klarer ikke Norge å være grønt batteri for seg selv, langt mindre for Europa

Tidligere diskuterte vi hvorvidt Norge kunne hjelpe andre land med å omstille seg ved å være et grønt batteri for Europa. Nå kan det tvert imot være at det er Europa som blir et grønt batteri for Norge.

Når det blir mindre kraftoverskudd i Norge mot 2030 vil vi i større grad bli påvirket av Europa. NVE forventer at kraftutvekslingen med utlandet i økende grad vil påvirkes av produksjonsmønstrene for væravhengig kraftproduksjon på kontinentet: i Norge vil vi importere i perioder med høy sol- og vindkraftproduksjon, og eksportere når denne er lav.

Produksjonsmønstre i Europa vil dermed påvirke både nivå og svingninger i den norske kraftprisen, selv om utslagene blir mindre i Norge takket være vannkraften.

Dermed vil EUs klima- og energipolitikk framover i enda større grad enn i dag sette premissene for norske utslippskutt og utvikling av norsk industri og næring.

Behov for en regelmessig klima- og energimelding til Stortinget

I forbindelse med behandlingen av Klimameldingen i Stortinget i juni ble det gjort et vedtak som er et skritt i riktig retning: regjeringen må legge frem en samlet klima- og energimelding for Stortinget i første halvdel av stortingsperioden.

Dette bør imidlertid ikke være en engangshendelse. En slik melding bør komme jevnlig fremover som en del av et videreutviklet klimastyringssystem i Norge.

Et sentralt moment i en slik regelmessig klima- og energimelding bør være hvordan samarbeid med EU kan bidra til norske politiske prioriteringer, og hvordan Norge kan bidra til den europeiske omstillingen.

Et grønt batteri må både lades og vedlikeholdes, også i politisk forstand.