Europas smertefulle forsvarsspagat
Trump ønsker at Europa skal kjøpe amerikanske våpen. Er det en sjanse vi er villige til å ta, spør August Simonsen.


August Simonsen
Konsulent i Tingvoll, leder av Utlandet VenstreNATO-toppmøtet i Haag er vel overstått og medlemsstatene er mer eller mindre enige om å bruke 3,5 prosent av BNP på rene forsvarsutgifter innen 2035. Det er en solid økning fra dagens nivå. I 2024 brukte landene som både er NATO- og EU-medlemmer 1,99 prosent av BNP på forsvar. Og dette etter at NATOs europeiske medlemsstater allerede har doblet pengebruken det siste tiåret.
Den korte slutterklæringen fra møtet sier imidlertid ikke noe om hvordan eller hvor pengene skal brukes. Hvilke utstyr som skal prioriteres bør i all hovedsak være et militærfaglig spørsmål. Samtidig henger det tett sammen med hvilke land man skal kjøpe fra.
For å ta et dagsaktuelt eksempel: Det er neppe tilfeldig at Macron nylig besøkte Norge, som første franske president på 41 år, samtidig som norske myndigheter vurderer om de rundt 100 milliarder kronene som skal brukes på nye fregatter skal gå til enten Frankrike, Tyskland, Storbritannia eller USA.Spørsmålet om hvor mye forsvarsutstyr Europa skal kjøpe fra USA fremover kan fort utvikle seg til en politisk hodepine.
Vil redusere avhengighet til USA
Spørsmålet om hvor mye forsvarsutstyr Europa skal kjøpe fra USA fremover kan fort utvikle seg til en politisk hodepine. På den ene siden har europeiske stater et behov for å redusere avhengigheten av amerikanerne. Under Trump og Vance er USA blitt en langt mindre pålitelig alliert enn tidligere. Trumps begrensede støtte til Ukraina viser at det å legge europeisk sikkerhet i USAs hender medfører en betydelig risiko. Dette taler for at Europa bør prioritere å bygge opp sin egen produksjonskapasitet. Slik kan Europa bli mer selvforsynt og oppnå høyere grad av strategisk autonomi. Som en viktig bonuseffekt vil store investeringer i europeisk produksjon også gi et etterlengtet løft til en europeisk industri som ligger nede med brukket rygg.
Trumps begrensede støtte til Ukraina viser at det å legge europeisk sikkerhet i USAs hender medfører en betydelig risiko.
Dette er linjen EU har lagt seg på i det siste. Det å bygge opp europeisk forsvarsindustri har vært et sentralt mål i alt Europakommisjonen har lagt frem av nye strategier på forsvarsfeltet denne våren. Og når EU legger frem og vedtar nye finansieringsordninger for forsvarsindustrien, enten det er snakk om penger fra EU-budsjettet eller nye lån, stilles det ufravikelige krav om at størsteparten av pengene må brukes til å kjøpe utstyr fra Europa.
Å kjøpe amerikansk vil gjøre Trump vennlig innstilt
På den andre siden finnes det vektige argumenter for hvorfor europeiske stater bør fortsette å kjøpe amerikansk. Deler av begrunnelsen handler rett og slett om at USA de siste årene har levert rundt 55 prosent av europeisk våpenimport. Et så stort volum er det praktisk talt umulig å erstatte på kort sikt. I tillegg finnes det viktige våpensystemer hvor amerikansk teknologi er ledende. Skal man få mest mulig forsvarsevne per euro, er det naturlig å ta utgangspunkt i hva som er best, billigst og raskest tilgjengelig.
Et vel så viktig argument er at store kjøp fra amerikanske selskaper bidrar til å svekke Europas handelsbalanse med USA. Her er tanken at et skifte i handelsbalansen i USAs favør vil gjøre Trump mer vennlig innstilt overfor Europa. I 2023 hadde EU et handelsoverskudd med USA på 48 milliarder euro. Alle som har fulgt med på Trumps handelspolitiske tirader vet at det er få ting han er mer opptatt av enn å bedre USAs handelsbalanse.
Fremover står europeiske statsledere overfor et krevende dilemma. Er det viktigst å sikre strategisk autonomi eller å holde amerikanerne fornøyde? Helst skal de lykkes med begge deler samtidig. Tiden vil vise om resultatet blir elegant balansekunst eller smertefull spagat.