Høyre lover flere politifolk i gatene og nulltoleranse mot ungdomskriminalitet

Mer politi i gatene 

Dette er hovedpunktene i Høyres valgkamppakke på justisfeltet:

• Minst 1000 nye politifolk ute i politidistriktene
• Mer penger og nye virkemidler for å bekjempe gjengkriminalitet
• En «nulltoleransepakke» mot ungdomskriminalitet – som blant annet inneholder etablering av lukkede institusjoner for barn
• Tiltak for å gjøre politiet i stand til å håndtere hybride trusler bedre.

Under pressekonferansen ble det antydet at den totale kostnaden på pakken er 3–4 milliarder kroner, hvor om lag 1,5 milliarder går til å ansette nye politifolk.

Til sammenligning styrket regjeringen politi og kriminalitetsforebygging med 2,8 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2025.

Høyres nestleder Henrik Asheim mener likevel at satsingen Høyre lover, vil styrke bekjempelsen av kriminalitet mye mer enn regjeringens satsing på området.

– I disse milliardene fra regjeringen er det mye som går til å dekke økte pensjonsutgifter. Hvis du spør politiet selv, så var de egentlig litt frustrert, fordi det ble solgt ut av regjeringen som en stor satsing på politiet, og så var det jo andre utgifter pengene gikk til, sier Asheim til Altinget, og mener at tallenes tale bekrefter dette:

– Det er blitt nesten 600 færre politifolk på jobb ute i distriktene. Her på Østlandet så har det blitt lagt ned forebyggende enheter i mange, også levekårsutsatte områder. Ikke fordi politiet vil det, men fordi de må det. De har ikke ressurser nok.

Prioritering

– Én av grunnene til at det ikke er blitt flere politifolk i gatene, tross at budsjettene har økt, er at man har prioritert andre oppgaver i politiet, som en digital satsing og rekruttering av mer sivil kompetanse. Er det noe av disse satsingene dere ville ha prioritert ned, hvis dere hadde hatt makten?

– Ja, det har vi jo vist i vår alternative budsjetter, at vi også har funnet penger til å ansette flere politifolk. Jeg tror det mange er frustrert over nå, er at det begås alvorlig kriminalitet, også mot barn, hvor folk vegrer seg for å anmelde fordi de er redde for konsekvensene. Vi ser ser også at henleggelser av saker med kjent gjerningsperson er doblet. Da truer det tilliten til politiet.

– Nå må vi vente til neste uke for å få vite hva dere har tenkt å love på skolepolitikk. Men det kommer vel også til å koste penger?

– Det får du vente og se, da. 

– Men om man legger sammen et skatteløfte som fordelt på fire år koster rundt 14 milliarder i året, 3–4 milliarder til politiet, og kanskje noen milliarder til til skolen, så er det jo en del penger etter hvert?

– Jo, men så er det jo sånn at vi prioriterer dette, da. Vi prioriterer både lavere skatt, mer politi, og det vi skal gjøre på skole og helse. Men det er klart at bare i vårt alternative budsjett for i år, så omprioriterer vi over 30 milliarder kroner. Det er fullt mulig å omprioritere innfor et statsbudsjett på 2000 milliarder, og det er fullt mulig å si at noen ting er viktigere enn andre ting.

– Dere prioriterer altså skatt, politi, skole, helse og forsvar. Hva er det dere ikke prioriterer?

– Det vi har vært helt tydelige på, er at vi først og fremst skal sørge for er at vi får mer ut av de pengene vi bevilger. Vi legger ikke hele tiden på mer penger på alle problemer. Det andre er at offentlig sektor kan drives betydelig mer effektivt. Man kan stille helt andre krav til å få mer igjen for pengene der, sier Asheim.

– Og så er det jo bare å se på hva vi gjør i våre alternative budsjetter. Vi tar for eksempel ganske mye ned på ulike ting innenfor mitt felt, arbeid og sosial. Det handler jo ikke om å kutte for å kutte, men det handler om å lage ordninger som gjør at det lønner seg bedre å jobbe, for eksempel.

– Ikke bare tøff retorikk

– Er det Ap-velgere eller Frp-velgere dere skal vinne med dette valgløftet?

– 70 prosent av folk i Norge sier at de ikke tror politiet har nok ressurser til å kunne bekjempe kriminalitet. Jeg tror de er spredt ut over alle partier. Dette handler om å løse et faktisk problem i hverdagen til folk.

– Klarer dere å vinne konkurransen mot Frp om å være tøffest på justispolitikk? 

– Jeg tror det er viktig å ikke bare ha tøff retorikk. Det handler om å legge frem konkrete, realistiske mulige tiltak. Når vi sier minst tusen nye politifolk, så er det fordi det er et realistisk, men også et ambisiøst tall. Og når vi legger frem de tiltakene vi gjør på ungdomskriminalitet, så er det en direkte følge av det samarbeidet vi har hatt med vårt søsterparti i Sverige, sier Asheim.