Hva nå, LO?

Ingen åpenbare kandidater

Det er et uvanlig vanskelig utgangspunkt hun har. Grunnen til det, er at mange av dem man i utgangspunktet ville sett til om man raskt skulle finne en ny lederkandidat, ikke er tilgjengelige.

• Begge nestlederne i LO, Steinar Krogstad og Sissel M. Skoghaug, har meldt at de ikke vil fortsette i ledelsen.
• Det samme har 1. sekretær Julie Lødrup.
• Mette Nord er selv leder i Fagforbundet, og kunne vært aktuell. Men hun er over aldersgrensen på 65 år for å være valgbar, og hun har også meldt at hun er på vei ut av forbundsledelsen, og vil gi seg på forbundets landsmøte i høst.

Også det forrige lederskiftet skjedde på en dramatisk måte, da tidligere LO-leder Hans Christian Gabrielsen brått og uventet døde i 2021. Da kunne imidlertid nestleder Peggy Hessen Følsvik rykke opp og ta over. Så enkelt blir det ikke nå.

Det betyr at navn som under normale omstendigheter ville ha blitt regnet som lite aktuelle, plutselig kan stige opp som eneste mulighet for Landsorganisasjonen, og rommet for spekulasjon blir også nærmest ubegrenset.

Navn som under normale omstendigheter ville ha blitt regnet som lite aktuelle, plutselig kan stige opp som eneste mulighet

Hans Andreas Starheim
Nisjeredaktør Arbeidsliv

Det blir i seg selv spennende å se hvordan LO har tenkt å håndtere dette gjennom kongressen. I utgangspunktet legges ikke valgkomiteens innstilling formelt frem før rett før valget skal finne sted på torsdag. Det vil bety at man gjennom hele kongressen vil ha en uutløst spenning som fort kan sette det meste annet i skyggen.

Det er ikke akkurat ønskelig, når LO faktisk skal vedta et nytt arbeidsprogram på årets kongress, i tillegg til å legge grunnlaget for en valgkamp som er særdeles viktig for LO at deres partipolitiske motstykke, Arbeiderpartiet, skal vinne.

I viktige saker, som fremtiden for AFP-ordningen, er det også politiske spenninger internt i LO-familien. Det går ikke an å løse disse spørsmålene uten å vite hvem som skal lede disse prosessene videre, etter kongressen. I praksis bør derfor en noenlunde omforent lederkabal legges i løpet av helgen, før kongressdelegatene samler seg. Og så spørs det om det er mulig.

Hvit røyk fra Youngstorget

Parallellene til den nært forestående konklaven i Roma, er fristende å peke på. For på samme måten som kardinalene skal låses inne i et rom i Vatikanet, for seg i mellom å velge den fremste blant likemenn til å ta ta over Den hellige stol – så skal LOs kongressdelegater forsvinne inn i salen på Oslo kongressenter, og bli der til en ny LO leder er valgt. 

Parallellene til den nært forestående konklaven i Roma, er fristende å peke på

Hans Andreas Starheim
Nisjeredaktør Arbeidsliv

Og på samme måte som under konklaven, så kan i prinsippet hvem som helst av dem som deltar på kongressen velges som LO-leder. Det betyr ikke at det ikke går an å gjøre noen kvalifiserte gjetninger om hvilket av alle de usannsynlige lederalternativene, som til syvende og sist er mest sannsynlige.

Noen kan allerede utelukkes:

• Peggy Hessen Følsvik har gjort det klart at hun er ferdig som leder i LO, og at det er helt uaktuelt for henne å steppe inn som en nødløsning. 
• Are Tomasgard, som mange har hatt med i sine spekulasjoner, meldte torsdag at han ikke er kandidat til ledervervet, og peker på sin egen forbundsleder, Frode Alfheim.

Dermed fremstår også Alfheim i skrivende stund som en av de mest aktuelle kandidatene. Han har i følge VG fått støtte fra El og IT Forbundet, NNN, NTL og HK Norge. Til sammen utgjør disse fire en ikke ubetydelig vekt i LO-familien.

Men det er også flere ting som taler mot Alfheim. For det første har han ikke gått «arbeidsveien» i samme grad som andre topper i LO-familien. Han har, som en LO-kilde formulerte det til meg, «aldri hatt en skikkelig jobb». Alfheims yrkeskarriere er nemlig nesten utelukkende innenfor LO/Ap-systemet, helt siden han var ungdomssekretær i AUF på tidlig 1990-tall. 

En vel så stor utfordring er forbundet hans. Det ganske nyetablerte forbundet Styrke, som ble til ved en sammenslåing mellom Industri Energi og Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT), har hovedtyngden sin innen offshorenæringen og kjemisk industri. Men selv om de er et industriforbund, så er de ikke del av frontfaget, som Fellesforbundet er.

Styrke er også en liten outsider i LO-familien fordi forbundet har valgt å stille seg på siden av det fagligpolitiske samarbeidet med Arbeiderpartiet, og har vedtektsfestet å være partipolitisk uavhengige og å ikke gi økonomisk støtte til noen parti. Alfheim selv har ingen problemer med partiboka, som tidligere politisk rådgiver i to Ap-regjeringer. Men forbundets posisjon – han var tross alt med på starte det – hefter ved han.

Alfheim har torsdag kveld ennå ikke svart på om han er kandidat, og har heller ikke trukket seg fra valgkomiteen, som han må gjøre hvis han stiller.

Forbundsdynamikken kan avgjøre

Det store spørsmål er likevel – kan det egentlig velges en LO-leder som ikke kommer fra Fellesforbundet eller Fagforbundet? 

Tingen er, at den eneste LO-lederen som er kommet til posisjonen gjennom valg, som ikke kommer fra et av disse to forbundene, eller deres forløpere, er Gerd Liv Valla. Hun kom fra NTL.

Fagforbundet dannet et slags symbiotisk forhold til sin industri-lillebror

Hans Andreas Starheim
Nisjeredaktør Arbeidsliv

Peggy Hessen Følsvik kommer fra Handel og Kontor, men hun kom til vervet ved opprykk, da Hans-Christian Gabrielsen døde i 2021.

Grunnen til at disse to forbundene er så viktige, er at de til sammen har nesten 600.000 medlemmer, og de har med dette flertall på kongressen. Fellesforbundet, og deres viktigste forløper, Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, har siden 1960-tallet hatt en helt spesiell posisjon i norsk lønnsdannelse, som arbeidstakerparten i frontfagsoppgjøret.

Fagforbundet har på sin side dannet et slags symbiotisk forhold til sin industri-lillebror. Fagforbundet har nemlig de aller fleste av sine medlemmer i offentlig sektor, og i hovedsak på områder hvor anledningen til å streike er sterkt begrenset – som i helse- og omsorgssektoren. 

Selv om Fagforbundet og Fellesforbundet kan ha ganske store politiske uenigheter seg i mellom, så er de  avhengige av hverandre. Fagforbundet trenger streikemakten til Fellesforbundet, mens Fellesforbundet trenger kjøttvekten til det gigantiske Fagforbundet for å sikre egen posisjon innad i LO-familien.

Og denne gangen var de to enige om at Fellesforbundet skulle få lederen i LO.

Men hvem da?

Et navn som i noen timer onsdag ettermiddag fremsto som en nærmest sikker kandidat til ledervervet, er Fellesforbundets nestleder Kine Asper Vistnes. Internt skal Fagforbundet ha pekt på henne umiddelbart som sin foretrukne plan B, etter at Eggum var ute.

Vistnes er med sine 48 år relativt ung, men hun har lang fartstid i Fellesforbundet. Hun har jobbet seg opp fra gulvet, som industriarbeider på kabelfabrikken Nexans. Hun er veldig godt likt, både i eget forbund og Fagforbundet. Det skal særlig være en veldig god relasjon mellom henne og Fagforbundets nestleder Helene Harsvik Skeibrok. Det er en viktig relasjon, fordi Skeibrok er ventet å ta over som leder etter Mette Nord, når hun går av på høstens landsmøte i Fagforbundet.

Så er problemet bare det at i følge flere medier, så skal Vistnes ha sagt nei til å stille. Foreløpig i alle fall. Eksternt har hun ikke sagt noe som helst, så muligheten for at hun fremdeles kan la seg overtale, er der fortsatt.

En annen person som det foreløpig ikke er så mange som har nevnt, er Trude Tinnlund. Hun kommer også fra Fellesforbundet, og har vært en hardtarbeidende og godt likt del av LOs ledelse siden 2013. Men utenom henne er det ikke så mange igjen å ta av i Fellesforbundet.  

På den andre siden kan det tenkes at Fellesforbundet og Fagforbundet kommer til en enighet på bakrommet om at Fagforbundet kan få lederen denne gangen, slik de gjorde da Gerd Kristiansen ble valgt i 2013. Hvis Fellesforbundet ikke får lederen de hadde håpet på, vil de kanskje heller ha en leder fra sin allierte Fagforbundet, enn fra et annet forbund, uten de samme lojalitetsbåndene.

Henriette Jevnaker er i så fall et navn som kan bli diskutert. Hun er spilt inn fra Fagforbundet til ledelsen i LO, og er i utgangspunktet tiltenkt rollen som ny nestleder. Hun er i dag nestleder i LO Stat, og hun har ledet Fagforbundet Teater og Scene siden 2013. Det er ikke den tyngste bakgrunnen å ta med seg helt til topps i LO, men forbundet hennes har nok tiltro til henne til at de vil ha henne som nestleder, så hvorfor ikke leder?

Kan bli en hestehandel

Når alt det er sagt, så er det meste mulig i denne situasjonen. Dersom ingen andre kan, så er det slett ikke utenkelig at kongressen til slutt vender seg mot noen som allerede er en erfaren forbundsleder – og da blir det fort Frode Alfheim.

Man skal heller ikke alltid tro at et nei er et nei i politikken. Det skal nok godt gjøres å overtale Peggy Hessen Følsvik til en ny tørn nå, men hun er en person som har vist tidligere å ha en sterkt pliktfølelse, og blir krisen stor nok, hvem vet? I så fall måtte det nok bli en kortvarig forlengelse, med et nytt ledervalg på en ekstraordinær kongress om relativt kort tid.

Man skal heller ikke alltid tro at et nei er et nei i politikken

Hans Andreas Starheim
Nisjeredaktør Arbeidsliv

Om Fagforbundet og Fellesforbundet skal akseptere en kandidat utenfor egne rekker, så er det også mulig at Are Tomasgard til syvende og sist er en mer spiselig kandidat. Tomasgard uttrykker seg kryptisk om saken, når han på Facebook skriver at han «har bedt om at mitt kandidatur blir suspendert fra diskusjonene i valgkomiteen inntil innstillingen på ledervervet er avklart». 

Muligheten er uansett stor for at en lederkandidat nå kommer med en hemmelig hestehandel i bakgrunnen. LO-kongressen skal for eksempel løse den internt veldig vanskelige AFP-knuten. Kanskje kan et lederverv komme i bytte mot støtte til en vedtaksformulering i den saken. Det er jo også andre plasser som skal fylles i ledelsen. Alt henger sammen med alt.

De fleste av de mer eller mindre aktuelle kandidatene har ennå ikke flagget hvor de står, verken den ene eller den andre veien. I alle fall ikke offentlig. Derfor er det ennå en stund igjen før den hvite røyken stiger fra Youngstorget. Og den som er skråsikker nå, kan forte angre innen kongressuken er over.