Sverigedemokraterna med selvoppgjør i «hvitbok» – aksepterte nasjonalsosialister inn på 1990-tallet

Nasjonalsosialister var akseptert

Nasjonalsosialister ble akseptert i partiet fra grunnleggelsen til 1995, ifølge Gustafsson. Ved riksdagsvalget i 1994 var det vanlig å ha dobbelttilknyttede medlemmer, det vil si at man både kunne være medlem av SD samtidig som man var medlem av for eksempel Vitt ariskt motstånd eller lignende grupperinger. 

Det er et faktum at partiet mitt ble grunnlagt på en veldig, veldig dårlig måte.

Mattias Karlsson
Riksdagsrepresentant (SD)

Den siste eksklusjonen av et partimedlem med nasjonalsosialistisk bakgrunn fant sted i 2007, ifølge Tony Gustafsson.

Det er mange eksempler på partiets historiske flørting med nasjonalsosialismen. Et torgmøte i Göteborg i 1993 var direkte inspirert av det tyske nazistpartiets ritualer på 1930-tallet, ifølge hvitbok-forfatteren.

SD-topp: «Føler avsky»

Riksdagsrepresentant og SD-veteran Mattias Karlsson føler «sinne og avsky» over ideene som fikk eksistere i partiets tidlige historie.

– Det er et faktum at partiet mitt ble grunnlagt på en veldig, veldig dårlig måte, sier han.

– Partiets historie har fulgt partiet så lenge jeg har vært aktiv. Diskusjonene har vært en del av hele mitt voksne liv. Det er ganske naturlig, gitt det vi har blitt fortalt. Hvor ille det faktisk var.

Samtidig vil Mattias Karlsson minne om at en hvitbok ikke er en komplett partihistorie, siden den kun inkluderer de «mørke delene».

Karlsson sier at han i det store og hele er fornøyd med Tony Gustafssons arbeid. 

Ingen Åkesson på plass

SD-leder Jimmie Åkesson deltok ikke på pressekonferansen. I sin partiledertale i Almedalen på tirsdag ba han imidlertid Sveriges jøder om unnskyldning.

– Jeg beklager på det dypeste og jeg ber om unnskyldning for at mitt parti på den tiden kunne oppfattes som truende og skremmende for jøder i Sverige, sa Åkesson på Almedalsscenen.

– Antisemittisme hører ikke hjemme i svensk politikk. Antisemittisme må alltid bekjempes.

---

Denne saken ble først publisert i svenske Altinget. Den er oversatt og tilrettelagt av Ingrid Skovdahl.