Er statsråden villig til å øke risikoen for at sikkerhetsbrudd kan oppstå som følge av behov for «nøkkelkompetanse»?

Det grunnleggende kravet i sikkerhetsloven er at en person bare klareres dersom det «ikke finnes rimelig grunn til å tvile på at personen er sikkerhetsmessig skikket», jf. sikkerhetsloven § 8-4 første ledd. I vurderingen skal det legges vekt på forhold som er relevante for personenes pålitelighet, lojalitet og dømmekraft i forbindelse med behandling av gradert informasjon og tilgang til skjermingsverdige objekter og infrastruktur. Dette kravet består.

Forvaltningens behov for nøkkelkompetanse vil kunne være relevant og tillegges vekt i vurderingen av om klarering kan gis på nærmere angitte vilkår jf. sikkerhetsloven § 8-6 som oppstiller adgang, «i særlige tilfeller» til å gi klarering på nærmere angitte vilkår, for eksempel til at den skal være avgrenset til å gjelde en konkret stilling.

Det følger av spesialmerknadene til § 8-6 at det «[med] begrepet særlige tilfeller menes at det skal være en viss tilbakeholdenhet med å gi klarering på vilkår eller stillingsklarering, blant annet av likebehandlingshensyn. Men i de tilfeller der alternativet er å avslå klareringsanmodningen, vil bruk av vilkår kunne benyttes dersom dette vurderes som et tilstrekkelig risikoreduserende tiltak. Bruk av vilkår for klarering, herunder stillingsklarering, vil blant annet kunne bidra til et mer fleksibelt system hvor verdifull kompetanse kan rekrutteres, uten at dette innebærer en uakseptabel risiko».

Det følger også av klareringsforskriften § 2) at om det blir satt vilkår etter sikkerhetsloven § 8-6, «skal disse være egnet til å redusere risikoen ved å gi personen klarering». Videre står det i virksomhetssikkerhetsforskriften §67 at «dersom personen har en klarering på vilkår etter sikkerhetsloven § 8-6, skal den autorisasjonsansvarlige, før det gis autorisasjon, fastsette hvordan vilkårene følges opp».

Etter sikkerhetsloven § 8-5 tiende ledd kan klareringsmyndigheten gi opplysninger til den autorisasjonsansvarlige dersom det er nødvendig for sikkerhetsmessig oppfølging av personen. En slik adgang vil muliggjøre autorisasjonsansvarliges kontroll med at vilkårene følges opp.

I sum underbygger dette at forvaltningens behov for nøkkelkompetanse vil kunne tillegges vekt i vurderingen av om klarering kan gis på nærmere angitte vilkår, men at vurdering ikke kan stride med det grunnleggende kravet i sikkerhetsloven om at klarering bare kan gis dersom det ikke finnes rimelig grunn til å tvile på at personen er sikkerhetsmessig skikket.