Derfor betaler utenlandskeide vindkraftverk mindre skatt

Tidligere i vår rapporterte NRK at utenlandskeide vindkraftverk i snitt har betalt mindre i selskapsskatt enn norskeide kraftverk. Det er ingenting, heller ikke i det NRK har rapportert, som tyder på at de utenlandske vindkraftverkene bryter loven. NRK antyder imidlertid at vindkraftverkene har bedrevet utilbørlig skattetilpasning.

I sum har utenlandskeide vindkraftverk de siste årene både hatt lavere inntekter og høyere skattemessige fradrag

NRKs tall gir imidlertid ikke noe grunnlag for å konkludere slik. En fersk rapport fra KPMG viser nemlig systematiske forskjeller på kraftverk eid av utenlandske og norske selskaper, som forklarer hvorfor kraftverk eid av utlendinger har betalt mindre skatt.

Eldre kraftverk er i mye større grad norskeide

For det første er utenlandske vindkraftverk nyere enn norskeide vindkraftverk.

Grafen under viser at det meste av vindkraften som ble bygget de siste årene før konsesjonsstoppen var eid av utlendinger, mens de eldre kraftverkene i mye større grad er norskeide.

Byggeåret har stor betydning fordi vindkraftverk får store fradrag for investeringene de første årene. Dermed bygger vindkraftverkene opp et betydelig skattemessig underskudd, og begynner først å betale skatt senere i livsløpet. Om flere av de nyere kraftverkene var norske, ville de alt annet likt også ha betalt mindre skatt.

Kraftverk satt i drift mellom 2015 og 2021 fikk også spesielt gunstige avskrivningsregler. Dette ble innført av Stortinget for at norsk vindkraft skulle ha like konkurransevilkår som svenske vindkraftverk.

Kraftverk bygget i denne perioden fikk skrive av hele investeringsbeløpet over fem år, i stedet for over hele levetiden til vindkraftverket (typisk 25 eller 30 år).

Om flere av de nyere kraftverkene var norske, ville de alt annet likt også ha betalt mindre skatt

De nyere, utenlandskeide vindkraftverkene vil altså de første årene ha langt større avskrivninger, og derfor oftere skattemessige underskudd.

Igjen: Det samme ville vært tilfellet for norskeide kraftverk om norske aktører i samme grad hadde investert i denne perioden. Dette gjenspeiles imidlertid ikke i selskapets regnskap, hvor investeringene avskrives med en flat sum årlig over hele levetiden. Dermed kan vindkraftverkene ha et skattemessig underskudd, samtidig som de har et regnskapsmessig overskudd.

Ikke overraskende

For det andre selger utenlandskeide kraftverk en mye større andel av kraften som produseres på fast pris til norsk næringsliv, mens norske kraftverk i større grad har solgt kraften til spotpris.

Hvis flere norske kraftverk hadde bundet inntektene i kraftsalgsavtaler ville de også hatt lavere inntekter

Grafen under viser at de kraftverkene som er heleid eller nesten heleid av utenlandske eiere i snitt selger 79 prosent av kraften sin til fast pris, mens de som er heleid av norske eiere ikke selger noe på fast pris. Den gjennomsnittlige prisen på disse fastprisavtalene er ifølge KPMG rundt 30 øre/kWh.

De siste årene har prisene i kraftmarkedet i Sør-Norge i snitt vært rundt én krone/kWh. Dermed har norskeide kraftverk hatt langt større inntekter enn utenlandskeide kraftverk. Hvis flere norske kraftverk hadde bundet inntektene i kraftsalgsavtaler ville de også hatt lavere inntekter.

Et middels stort vindkraftverk med produksjon på 500 GWh, vil eksempelvis ha tjent 350 millioner kroner mindre hvert år ved å selge på fastpris, enn ved å selge på spotpris.

Gevinsten av dette kommer norsk industri og næringsliv til gode, i tråd med politiske mål om at industrien skal ha tilgang til rikelig og rimelig priset kraft. Eksempelvis kjøper aluminiumsprodusentene Alcoa og Hydro omtrent to tredjedeler av vindkraften som selges på fastpris.

I sum har utenlandskeide vindkraftverk de siste årene både hatt lavere inntekter og høyere skattemessige fradrag. Da er det ikke overraskende at de også betaler lavere skatt.