Ikke flertall for Norgespris. Ap håper på løsning i budsjettforhandlingene

Onsdag innstilte Stortingets energi- og miljøkomité på regjeringens forslag om Norgespris. Det endte med at et flertall gikk imot regjeringens forslag. Arbeiderpartiet får kun støtte fra Rødt i denne omgang, opplyser leder for komiteen Ingvild Kjerkol (Ap) til Altinget.

Neste steg for Norgespris er behandling i Stortinget 16. juni. Kjerkol har et håp om at det kan bli flertall da.

– For oss er det viktig å få dette gjennom i salen den 16. juni. Og vi håper på et flertall da, slik at dette kan være i orden fra 1. oktober.

Håper på revidert-løsning

Mye avhenger av hva Ap, Sp og SV blir enige om i de pågående forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett.

– Har du et håp om at dette løser seg i revidert-forhandlingene?

– Det må Sp og SV svare for, svarer Kjerkol.

– Senterpartiet har selv vært ute og gjort den koblingen, og så virker det som at SV støtter den strategien. Men revidert nasjonalbudsjett er det finanskomiteen som forhandler, avslutter hun.

SVs Lars Haltbrekken peker tydelig på forhandlingene.

– Dette er også et budsjettspørsmål, så vi venter og ser hva som skjer i forhandlingene om revidert budsjett, er hans beskjed til Altinget.

Sp vil se Norgespris opp mot revidert

Senterpartiet støtter ikke regjeringens forslag, «uten at budsjettspørsmålene er avklart og alle økonomiske konsekvenser kan ses i sammenheng». Det opplyser Sps energipolitiske talsperson, Gro-Anita Mykjåland, til Altinget.

– Norge er i ferd med å miste sitt konkurransefortrinn som har vært rimeligere og stabile kraftpriser til folk og næringsliv. Norgespris reparerer ikke dette, sier hun i en tekstmelding.

Senterpartiet vil «unngå å knytte seg nærmere til EUs energiunion og ta kontroll over utenlandskablene», påpeker hun videre.

Sp har lenge vært skeptiske til effekten Norgespris vil ha på næringslivet. Partiet har fremmet et eget representantforslag om Norgespris til næringsliv og organisasjonsliv

– Næringslivet faller også utenfor ordningen. Noe som betyr at små og mellomstore bedrifter i Sør-Norge fremdeles har en stor konkurranseulempe, sier Mykjåland.

– Det er samtidig flere forhold ved Norgespris som er budsjettmessige spørsmål for inneværende år.

Vil jobbe mot

Tidligere har Frp varslet at de ikke vil støtte Norgespris, mens de andre partiene på borgerlig side stilte seg avventende. Høyres energipolitiske talsperson Bård Ludvig Thorheim sier nå til Altinget at det er «helt uaktuelt» for Høyre å stemme for Norgespris.

– Det finnes langt bedre alternativer som både er bedre for brukeren og for kraftsystemet, mener han.

– Gitt at det blir borgerlig flertall til høsten, vil Høyre aktivt jobbe imot innføring av Norgespris?

– Ja, det kommer vi til å gjøre, men det kommer ikke til å skje umiddelbart. Vi må få utredet vår modell.

Thorheim viser til en undersøkelse gjort av konsulentselskapet Thema, som så på alternativer til Norgespris. I den undersøkelsen mener Thorheim at det kommer tydelig frem at blant annet Høyres foreslåtte modell er bedre.

– Men det er noe helt annet når vi er i regjering, hvor Energidepartementet og Finansdepartementet kan gå gjennom tallene, fortsetter han.

– Så vil vi kunne gi enda tydeligere svar på de store fordelene ved vår løsning da, og da tror jeg ingen kommer til å være i tvil om at de ønsker å gå over til en sånn løsning, som er bedre for dem og bedre for samfunnet og kraftsystemet.

Har blitt kritisert

Dagen før komiteens innstilling kom, annonserte regjeringen at de har sendt ut forslaget til forskrifter for Norgespris på høring. Høringsfristen er 12. august, en drøy måned før regjeringen planlegger for at forskriftene skal tre i kraft.

Norgespris har vært sterkt kritisert av flere, særlig fordi mange mener forslaget ikke er godt nok utredet, og at det vil ha uheldige konsekvenser for blant annet energieffektivisering og for næringslivet. Også nordiske aktører har vært kritiske, og har påpekt at ordningen kan påvirke strømprisene i Norden og svekke det nordiske kraftmarkedet.

Energiminister Terje Aasland (Ap) er uenig i kritikken. Hva gjelder utredning, har han sagt at han mener regjeringen har den kunnskapen det er behov for.

Aasland har også gitt beskjed om at han forstår bekymringen til næringslivet, men at det ikke er noe som tilsier at det vil komme harde konsekvenser. Det er heller «ingen grunn» til at hverken danske myndigheter eller svenske myndigheter skal kritisere Norgespris, mener energiministeren. I Stortinget har han tidligere sagt at «det er langt større utfordringer i forhold til kraftsystemet enn Norgesprisen».

Usikre prisanslag

Høyre har i tillegg sådd tvil om Norgespris uansett vil være klart til 1. oktober, som er regjeringens plan. Det er «et slag i løse luften fra Høyre», svarte energiministeren den gangen.

I tillegg har advokatfirmaet CMS Kluge utarbeidet et notat om hvorvidt Norgespris kan bryte med EØS-avtalen, som konkluderer med at det er sannsynlig at Norgespris er i strid med EØS-avtalen. Især peker firmaet på tredje elektrisitetsdirektiv, som har som formål å legge til rette for fri konkurranse i markedet, samt at Norgespris kan anses for å være indirekte statsstøtte.

En innføring av Norgespris vil derfor, i følge CMS Kluge, innebære en betydelig EØS-rettslig risiko. I sitt lovforslag skriver Energidepartementet at det ikke mener Norgespris bryter med EØS-avtalen, og har til NRK pekt på at de selv har fått en utredning fra advokatfirmaet Wiersholm om Norgespris sin EØS-effekt.

Altinget har fått avslag på innsyn i denne utredningen.

Det er enda ikke helt klart hva Norgespris vil koste, og dette er et viktig tema i budsjettforhandlingene. Regjeringen har foreslått å sette av drøyt 1,2 milliarder kroner for Norgespris ut 2025, og har videre anslått at Norgespris for strøm og for fjernvarmekunder vil koste staten drøyt 6,9 milliarder kroner i 2026. Men anslaget er usikkert.