Det er ingen EU-debatt i den islandske valgkampen

EU-medlemskap krever grunnlovsendring

Ustabilitet i regjeringssamarbeidet og stadig tydeligere uenighet om flere nøkkelsaker resulterte i at Bjarni Benediktsson valgte å avbryte samarbeidet, oppløse parlamentet og utlyse valg. Ifølge meningsmålinger har alle tre samarbeidspartiene liten støtte blant velgerne og det har til og med vært satt spørsmål om VG i det hele tatt vil klare å få en eneste representant inn i parlamentet.

Ti partier stiller til valg og kjemper om 63 plasser i parlamentet. Det er sannsynlig at åtte partier vil få representanter på tinget, kjent som Alltinget. Ingen av partiene har varslet om at de direkte skal kjempe for et islandsk EU-medlemskap etter valget.

Ingen partier antyder offisielt noe i denne retningen, ingen partier har EU-medlemskap som kampsak. 

Björn Bjarnason
Tidligere statsråd, utreder på utenriksfeltet

Samfylkingin (SF – sosialdemokrater) og Venstre-Grønne satt sammen i regjering og sørget for at parlamentet samtykket til en EU-søknad i juli 2009. Søknaden mislyktes og ble lagt på is i januar 2013. I parlamentsvalget som fulgte like etter fikk regjeringspartiene hard medfart.

Island kan ikke bli EU-medlem uten endringer i landets grunnlov. Et forslag om grunnlovsendring må vedtas av to nasjonalforsamlinger. Slike forslag blir generelt ikke lagt frem i parlamentet før i slutten av den fire år lange valgperioden. Hvis den nye regjeringen består gjennom hele den kommende valgperioden blir det ikke før i 2028 at et slikt forslag til grunnlovsendring eventuelt blir fremmet.

Ingen partier antyder offisielt noe i denne retningen, ingen partier har EU-medlemskap som kampsak. Alle partiene er enige om at ingen skritt blir tatt i retning medlemskap uten en fullmakt fra nasjonen gjennom en folkeavstemning. Ingen partier snakker konkret om å kjempe for en slik folkeavstemning, men det kan tenkes at et krav om avstemning blir et stridsspørsmål i forbindelse med regjeringsdannelsen.

Ville splittet nasjonen

Blant de åtte partiene som antas å få plass i parlamentet den neste valgperioden er det kun to, SF og Viðreisn (V – liberale), som stilltiende støtter et EU-medlemskap. Hvis de to partiene oppnår majoritet i parlamentet kunne de sette folkeavstemning om EU-medlemskap på dagsorden, noe som ville bidratt til kraftig strid på tinget. Nasjonen ville bli splittet og ny politisk tilstand skapes som forgifter stemningen omkring grunnlovsendringen. 

Fra rasjonelt politisk perspektiv ville det være vanvidd å bidra til slike politiske konflikter på hjemmebane uten er betydelig grunn.  

Björn Bjarnason
Tidligere statsråd, utreder på utenriksfeltet

Det må tas i betraktningen i dette scenariet at det ikke er noen presserende islandske interesser som driver frem Islands medlemskap i EU. Fra rasjonelt politisk perspektiv ville det være vanvidd å bidra til slike politiske konflikter på hjemmebane uten er betydelig grunn.  

EØS-avtalen står sterkt

Situasjonen ville uunngåelig bidra til negativ omtale av EØS-avtalen og vanskeliggjøre samarbeidet Island har på det området, et samarbeid som har vært svært fordelaktig for islendinger. Nylige meningsmålinger viser at 58 prosent av befolkningen støtter EØS-samarbeidet og rundt 10 prosent er motstandere av det samme samarbeidet. Tallene antyder en bred støtte i samfunnet til EØS-avtalen. Ingen politiske partier har på sin agenda å melde landet ut av EØS-samarbeidet selv om det unektelig har vært ulike syn om enkelte EØS-saker. Noen annet kan ikke forventes. 

Slike endringer vil ikke skje uten harde kamper om saken på Island, de kampene vil ikke bli kjempet før det kommende valget. 

Jeg synes det er god grunn for å få disse synspunktene frem i Norge. Det er stemmer i Norge som påstår at etter parlamentsvalget på Island 30. november må nordmenn forberede seg på noen omfattende endringer i islendingers standpunkt om EU. Slike endringer vil ikke skje uten harde kamper om saken på Island, de kampene vil ikke bli kjempet før det kommende valget. 

Björn Bjarnason er tidligere statsråd og har skrevet om Islands stilling i EØS-samarbeidet for myndigheter både på Island og i Norge.