Myter og fakta om uføretrygdede og arbeid

I Norge er det i dag omkring 375 000 uføretrygdede. Det er 60 000 flere enn for ti år siden, og er en økning fra 9,3 til 10,5 prosent. Det er bekymringsfullt at en så stor andel i yrkesaktiv alder står helt eller delvis utenfor arbeidslivet.

En ny analyse fra Nav har undersøkt hvor mye uføretrygdede som bor i Norge, jobber. Den tyder på at det er potensial for at flere kan delta i arbeid på tross av helseproblemer.

Undersøkelsen baserer seg på opplysninger fra 2023 og tilbake i tid, og viser at tre av ti uføretrygdede – det vil si over 100 000 – har en arbeidsinntekt. I tillegg kommer drøyt 14 000 som har varig tilrettelagt arbeid og som bidrar med verdiskaping, men som ikke er med i denne beregningen fordi de sjelden deltar i det ordinære arbeidsmarkedet.

Store forskjeller

Det er store forskjeller på hvor mye uføretrygdede tjener, avhengig av blant annet uføregrad og alder. Men det viser at mange klare å jobbe litt, også de som i utgangspunktet er helt ute av arbeidslivet.

Av de som har full uføretrygd, har 19 prosent – omkring 55 000 personer – arbeidsinntekt ved siden av. Av de som er delvis uføretrygdet, er andelen bortimot 85 prosent – det vil si 48 000. Også gjennomsnittlig arbeidsinntekt er mye større i denne gruppen. Det er ikke så overraskende i og med at de er delvis arbeidsføre.

Arbeidslivet er i liten grad er tilpasset de som mangler arbeidserfaring og som har redusert arbeidskapasitet

Hans Christian Holte
Nav-direktør

De fleste av de 100 prosent uføre holder seg innenfor det beløpet de kan tjene uten at uføretrygden blir redusert, som nå er omkring 50 000 kroner. De som har lavest inntekt ved siden av trygden, er de under 30 og over 60 år.

Når vi ser på den yngste aldersgruppen, har antallet unge uføre økt fra omkring 13 000 til 22 000 de ti siste årene. Nesten alle er 100 prosent uføretrygdet. Det er flere årsaker til det, blant annet at det er en økning i unge som vokser opp med alvorlige psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, ofte medfødte. Omkring tre prosent er uføretrygdet på grunn av angst og depresjon.

Arbeidslivet er i liten grad tilpasset behovet

Den lave andelen med delvis uføretrygd blant unge, kan også være fordi de i liten grad har vært i jobb. Riksrevisjonens rapport for 2017 om uførereformen viser til at om lag to av tre saksbehandlere i Nav mener at flere burde ha gradert uføretrygd, men at de innvilges 100 prosent fordi de ikke har inntektsevne – selv om de kan ha delvis arbeidsevne. Rett og slett fordi arbeidslivet i liten grad er tilpasset de som mangler arbeidserfaring og som har redusert arbeidskapasitet.

Arbeidslivet er heller ikke tilpasset de som har en uforutsigbar helsesituasjon.

Poenget er godt illustrert i saken NRK skrev for et par uker siden om uføretrygdede Sofie Torgersen. Hun jobbet i spesialisthelsetjenesten, men en kronisk betennelsessykdom bidro til at hun ble ufør for noen år siden. «Jeg pleier å si at det er noe feil med arbeidslivet. For jeg er frisk nok til å jobbe, men det er ingen som har en jobb til meg.», sier hun.

Torgersen ønsker seg en jobb der det er mulig å trekke seg tilbake når hun er dårlig, for hun vet ikke på forhånd når hun er frisk og når hun er syk.

Vi trenger flere arbeidsgivere med på laget

Hans Christian Holte
Nav-direktør

Flere med inntekt når etterspørselen er høy

Den nye undersøkelsen til Nav har også sett på yrkesdeltakelsen til uføre i forbindelse med koronapandemien. I 2020 var det en nedgang i andelen i jobb i alle aldersgrupper, mens etter pandemien har andelen i jobb økt igjen for de fleste aldersgrupper – særlig i 2022 og 2023. Selv om svingningene var små, tyder det på at når det er høy etterspørsel etter arbeidskraft, har det betydning for uføretrygdedes jobbtilknytning. Og er det noe vi vet, så er det at etterspørselen etter arbeidskraft kommer til å bli større framover.

Å redusere antall personer som blir uføretrygdet og å få flere uføre til å jobbe noe ved siden av uføretrygden, er et politisk mål. I regjeringens Perspektivmelding, som ble lagt fram i fjor, står det at de må «legges bedre til rette for at uføre som har mulighet til de, kan delta i arbeidslivet i tråd med deres helsetilstand og tilretteleggingsbehov».   

Våre veiledere jobber hver eneste dag med å hjelpe folk i jobb. De fokuserer minst mulig på sykdom og diagnoser, og mest mulig på muligheter. Men å oppsøke mennesker som kanskje etter en årelang prosess har fått innvilget uføretrygd og dermed har fått en tryggere økonomi – det sitter lengre inne. Det finnes eksempler på at det kan få en lykkelig utgang, men veilederne våre erfarer også at en del unge med relativt fersk erfaring med å få oppfølging fra Nav, vegrer seg. Å kontakte uføretrygdede handler også om kapasitet, med tanke på mengden uføretrygdede.

De som tar kontakt med oss og som ønsker å prøve seg i arbeid, skal vi hjelpe så godt vi kan. Og da trenger vi flere arbeidsgivere med på laget.

Vi trenger et arbeidsliv som tør å satse på mennesker som har en uforutsigbar arbeidskapasitet

Hans Christian Holte
Nav-direktør

Gevinsten er stor

Det er bred politisk enighet om at de som kan og vil arbeide, skal få muligheten til det. Og når så mange som 100 000 uføretrygdede har en arbeidsinntekt, er det grunn til å tro at det er flere enn i dag som kan være i jobb når helsa tillater det. I NOU-en Kompetanse, aktivitet og inntektssikring fra 2021, vises det til tall fra Arbeidskraftundersøkelsen fra 2017, der det går fram at 23 000 uføretrygdede ønsket arbeid.

Vi trenger et arbeidsliv som tør å satse på mennesker som har en uforutsigbar arbeidskapasitet. Som kanskje sliter psykisk eller som har kroniske sykdommer som gjør at de er satt helt ut av spill noen dager, mens andre dager kan de yte fullt.

Det er selvfølgelig ikke optimalt for en arbeidsgiver å ikke vite om arbeidstakeren kommer på jobb i morgen eller ikke, men i mange tilfeller kan det la seg gjøre. Lønnstilskudd og inkluderingstilskudd fra Nav bidrar til å gjøre risikoen lav. Og gevinsten er stor for både uføretrygdede, arbeidslivet og for samfunnet.