Naturvern, kompensasjon og arealbruk: Dette forhandler verden om på naturtoppmøtet
Advarsler om død og kollaps runger i bakgrunnen på toppmøtet om biologisk mangfold, COP15, som startet onsdag. Få en oversikt over hva verdens ledere faktisk må enes om for å komme frem til en avgjørende avtale her.
Mads Outzen og Mathias Bach
Videoansvarlig i Altinget DK og researcher i Altinget DKToppmøtet handler helt grunnleggende om å sikre bedre global beskyttelse av naturen. Det handler om å ta vare på det biologiske mangfoldet som er igjen, og restaurere det som allerede er ødelagt.
I den forbindelse har WWF Verdens naturfond laget et kart over de områdene hvor det i dag er flest arter og økosystemer både på land og i vann, som de kaller hotspots for biologisk mangfold, som er ekstra viktig å beskytte. Se kart nedenfor.
Selve toppmøtet tar utgangspunkt i 22 konkrete mål, som er formulert under forberedende forhandlinger. Forhandlingslederne i Canada vil forsøke å bli enige om disse målene i løpet av de neste ukene. Ved starten av møtet var det hele 1.400 merknader om uenigheter i utkastet til avtaletekst, så forhandlerne har en stor jobb å gjøre med å lande en avtale.
Nedenfor kan du få en oversikt over de 22 målene, og hva forhandlingene for toppmøtet handler om.
- Fysisk arealplanlegging. Økosystemene bør være omfattet av en arealplan, som tar hensyn til naturmangfoldet. Det har vært uenighet om hvorvidt landene skal sette konkrete mål på dette området.
- Restaurering av økosystemer. Det har vært diskusjon om hvor bredt økosystemer her skal forstås. Mange land ønsker konkrete mål.
- 30 prosent av land- og havområder må vernes. I de tidligere forhandlingene har landene diskutert en konkret tekst der målet gjelder både nasjonalt og globalt. Det er imidlertid flere som ønsker at målet skal gjelde globalt, men ikke nasjonalt.
- Forvaltning av arter. Målet handler om å unngå utryddelse av dyre- og plantearter.
- Fangst og handel med ville arter. Målet handler om å begrense menneskers bruk av ville dyrearter.
- Fremmede arter. På COP15 vil deltakerne diskutere hvilke tiltak som kan iverksettes for å bekjempe fremmede arter, arter som flytter seg til steder de ikke hører hjemme, de vi i Norge setter på fremmedartslista.
- Redusere forurensning. Under dette målet har partene diskutert hvordan verden kan redusere flere typer forurensning. Dette gjelder både forurensning fra plantevernmidler, plast, lys og støy.
- Klimaendringer. Målet handler om å minimere virkningen klimaendringer har på biologisk mangfold.
- Bruk av ville arter. Målet handler om å sikre en bærekraftig forvaltning av ville arter, som er til sosial, økonomisk og miljømessig nytte for alle mennesker.
- Bærekraftig landbruk og havbruk. Målet handler om å sikre en bærekraftig, men effektiv forvaltning av arealer til jordbruk, skogbruk, havbruk og fiskeri.
- Økosystemtjenester. Under dette målet diskuterer partene hvordan tjenester fra økosystemer og natur kan reguleres.
- Grønne oaser i byer. I tett befolkede områder bør det være grønne og blå områder. Det kan bidra til å forbedre folks helse og livskvalitet.
- Fordeling av ressurser. Målet handler om å sikre tilgang til grunnleggende naturressurser, og en rettferdig fordeling av fordelene som kommer fra å bruke ressursene.
- Biologisk mangfold i politiske tiltak. Hensynet til biologisk mangfold må integreres i alle politiske tiltak.
- Selskaper og finansinstitusjoner. Målet gjelder selskapers og finansinstitusjoners handlinger i forhold til naturen.
- Bærekraftig forbruk. Mål 16 handler om å oppmuntre forbrukerne til å ta bærekraftige valg.
- Biosikkerhet. Biosikkerhet handler blant annet om sikkerhet for mennesker som jobber med levende organismer.
- Bevaring av biologisk mangfold. Det arbeides med insentiver for å ivareta naturmangfoldet. Ambisjonen er at det skal være mer lønnsomt å jobbe for bedre naturmangfold, og mindre lønnsomt å forverre det.
- Finansielle ressurser. Det pågår en diskusjon om hvorvidt og hvordan rike land skal kompensere mindre rike land økonomisk for tiltak for biologisk mangfold. Diskusjonene handler om både økonomi og kapasitetsbygging.
- Tilgjengelig kunnskap. Målet handler om å sikre at informasjon av høy kvalitet er tilgjengelig over hele verden for beslutningstakere som har innflyelse på biodiversitetsfeltet.
- Urfolk. Lokalsamfunn og urfolk bør delta fullt ut i beslutninger om biologisk mangfold. Deres territorier og ressurser må respekteres.
- Kvinner skal ha en del av kaken. Kvinner og jenter må ta del i fordelene ved bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Det har vært diskutert om målet bør utvides til andre kjønnsidentiteter og ungdom.
Artikkelen er først publisert i danske Altinget, og oversatt og tilrettelagt av Elisabeth Bergskaug.