
Putins drømmeuke: Det tegner seg et urovekkende bilde
Russland ønsker en ny europeisk sikkerhetsorden og aksepterer ikke den regelbaserte verdensorden. Det virker det ikke som Trump gjør heller.


Karen-Anna Eggen
Forsker, Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskoleI går møttes amerikanske og russiske representanter i Saudi-Arabia for å snakke om hvordan avslutte krigen i Ukraina og bygge tettere diplomatiske og økonomiske bånd. Nyhetsmedier melder at Trump ønsker en våpenhvile innen påske.
Selv om mye er usikkert peker signalene i retning at USA innfrir det meste av Russlands ønsker. Trump sier han tror på at Putin ønsker fred. Dette er det ingen historisk belegg for. Det er heller ingen krav på bordet knyttet til hva Russland må gi fra seg i en forhandlingssituasjon.
Spørsmålet er om Trumps forhandlingsdelegasjon har dyktige nok folk i staben som kan gjennomskue Russlands spill.
Karen-Anna Eggen
Forsker
Hva ønsker Russland å oppnå i en avtale?
Russland viser ingen ønske til kompromissvilje og målene for krigen i Ukraina er de samme som de har vært fra dag en: Kontroll over Ukraina som må si fra seg okkupert terriorium, selvrådedrett og mulighet til å forsvare seg selv.
Når Putin ikke evner å oppnå dette på slagmarken, øyner han nå en historisk mulighet til å sikre et gunstig utfall med President Trump. Dette i tillegg over hodene på Ukraina og Europa.
Trump på sin side har kastet alle forhandlingskort ut av vinduet før forhandlinger har startet. Ukraina kan ikke forvente å få tilbake okkuperte landområder, NATO-meldemskap tas av bordet og heller ikke amerikanske sikkerhetsgarantier kan Ukraina vente seg. I stedet skal Trump ha forsøkt å presse Ukraina til å gi enorme økonomiske innrømmelser.
Samtidig er det ingen grunn til å tro at Putin sier seg fornøyd der.
I tråd med Putins stormaktsambisjoner søker han nå å få på plass en «grand deal» med Trump. Denne favner mye bredere enn Ukraina. På agendaen står også sikkerhetssituasjonen i Europa som helhet. Her er det verdt å minne om Russlands «desember-ultimatum» i 2021, hvor det ble lagt frem krav om en helt ny europeisk sikkerhetsordning.
Blant annet skulle Nato ikke kunne utvides ytterligere, og særlig ikke slippe inn Ukraina. Nato-styrker og våpen skulle trekkes ut fra land som tilsluttet seg alliansen etter 1997 og Russland ønsket et redusert amerikansk fotavtrykk i Europa. Putin fikk ikke innfridd sine mål i 2021, men ønskelisten er del av en russisk strategisk målsetting med lange røtter.
For Russland handler det ikke om at Nato utgjør en militær trussel, men at alliansen forhindrer Russlands stormaktsambisjoner.
Med amerikanske signaler den siste uken, tegner det seg nå et bilde av at Russland er nærmere å også få - i hvert fall deler av - «desember-ultimatumene» sine innfridd.
Russland er i tillegg kjent for sin kyniske forhandlingskløkt hvor de presser sine forhandlingkort langt utover det styrken deres skulle tilsi. Dette, koblet sammen med en godt organisert informasjonskampanje som spiller på egoet til Trump samt Trumps autoritære sinnelag, tegner det seg et urovekkende bilde.
Spørsmålet er om Trumps forhandlingsdelegasjon har dyktige nok folk i staben som kan gjennomskue Russlands spill. Fasit kommer de nærmeste ukene, men mye tyder på at dette ikke er tilfellet.
Betyr det fred?
For mange er håpet likevel at Trumps framferd kan skape fred i Europa. Selv så forståelig et slikt ønske er, overser det dessverre det faktum at Russland anser seg som involvert i en langvarig konfrontasjon med vesten.
Dette gjelder både den politiske og militære ledelsen og strekker seg som en historisk rød tråd gjennom det vi har sett Russland gjøre og si de siste 25 årene.
Russland har i dag en forsvarsindustri i høygir og et stadig mer militarisert samfunn. De trenger tid på å bygge opp de enorme tapene sine i Ukraina – og slik sett er en avtale om våpenhvile eller «fred», sett fra Russlands ståsted, kun en fase i den lengre konfrontasjonen Russland vil være i med Vesten i overskuelig fremtid.
Det er med andre ord ingen grunn til å skulle tro at Russland legger ned våpnene eller sine ekspansjonistiske ambisjoner med en våpenhvile i Ukraina. Russisk storstrategi ønsker mer. Tvert imot vil Putin få bekreftet synet på at voldsbruk lønner seg. I tillegg vil en amerikansk tilbaketrekning fra Europa åpne veien for forsterket press på naboer og større sannsynlighet for en direkte konfrontasjon med Europa lengre ned i løypa.
Nå gjelder det å se alvoret i øynene og handle deretter.
Europa ved en dramatisk korsvei
Europeiske ledere samlet seg mandag i Paris for å diskutere tiltak i det som er en dramatisk omveltning for europeisk sikkerhet. Behovet for en europeisk kraftsamling har aldri vært større.
Det finnes fremdeles handlingsrom i Europa som kan endre kursen i Ukraina og Europas favør.
Det aller viktigste er å gjøre Ukraina så sterkt som mulig samtidig som europeiske land ruster kraftig opp, som signalisert av danmarks statsminister Mette Frederiksen.
I tillegg, skal man også tro vår egen etterretningstjeneste og dyktige forskere ved Forsvarets forskningsinstitutt, går ikke Russlands økonomi så godt som Putin fremstiller det. Russland har heller ikke vist stor kampkunst på slagmarken, hvor de etter tre år «kun» okkuperer 20 prosent av Ukraina, til tross for at de er sterkere på de fleste parametre. Ytterligere økonomisk press på Russland vil kunne slå kjepper i hjulene for Putins krigsmaskineri.
Problemet er at Russland har vist stor evne til utholdenhet og politisk vilje å bruke makt og manipulasjon for å oppnå sine interesser. Europa må nå vise at de evner å slå dette tilbake - og det mest sannsynlig uten amerikansk hjelp.
Som forsvarssjef Eirik Kristoffersen nylig skrev: «I usikre tider må vi unngå å bli forvirret.» Nå gjelder det å se alvoret i øynene og handle deretter.

Vladimir Putin
