Trumps Grønlandsplan er en «bad deal» for USA

USA får allerede sine interesser oppfylt

Frivillig tilknytning vil ikke gjøre det lettere for USA å oppnå sine tre grunnleggende geopolitiske interesser i Grønland: Militær tilgang, tilgang til råvarer og å hindre kinesisk fotfeste.

For det første trenger ikke USA frivillig tilknytning for å kunne opprettholde eller utvide sin militære tilgang til Grønland. Pituffik Space Base (den tidligere Thule-basen) er viktig for det amerikanske missilforsvaret og satellittkommunikasjonen, men USA kan også være interessert i å bruke Grønland til å spore og – i en krigssituasjon – bekjempe russiske fly og ubåter. 

Hvis USA ønsker mer tilgang enn det de eksisterende avtalene tillater, har Grønland og Danmark vist seg å være imøtekommende for Washingtons ønsker, spesielt hvis det tilbys små politiske eller økonomiske incentiver.

USA trenger heller ikke frivillig tillknytning for å oppnå sin andre geopolitiske interesse: Tilgang til strategiske mineraler som sjeldne jordarter.

Amerikanske selskaper har allerede god tilgang til å investere i grønlandsk gruvedrift.

I kjølvannet av Trumps uttalelser har Grønlands Naalakkersuisoq for utenrikssaker, Vivian Motzfeldt, uttalt at Grønland er svært interessert i mer samarbeid med USA på gruveområdet.

For tiden er Grønlands gruveindustri stort sett inaktiv på grunn av en rekke faktorer, inkludert lave verdensmarkedspriser, høye gruvekostnader under de tøffe arktiske forholdene og sporadisk lokal motstand fra sivilsamfunnsgrupper. Frivillig tilknytning vil ikke gjøre noen forskjell for disse utfordringene.

Et Kina-fritt Grønland

For det tredje er frivillig tilknytning ikke nødvendig for å holde Kina borte fra Grønland. Den kinesiske interessen for Grønland nådde toppen mellom 2014 og 2019, da flere kinesiske aktører prøvde å investere i grønlandske gruver, et kinesisk selskap prøvde å vinne et anbud om å bygge flyplasser, og forskningsinstitusjoner prøvde å etablere samarbeid om å ta ned satelitter i Grønland.

Alle disse forsøkene mislyktes, delvis fordi Danmark og USA aktivt arbeidet for å forhindre kinesisk tilstedeværelse. Siden den gang har det ikke vært noen kinesiske forsøk på å komme inn i Grønland. 

Dette betyr ikke at ballen ligger helt død. Det er hull i lovgivningen i Grønland, som kinesiske aktører kan utnytte i fremtiden. For eksempel mangler Grønland lovgivning om utenlandske investeringer, noe som finnes i Danmark og de fleste andre europeiske land.

Poenget er bare at disse hullene kan tettes uten å endre status quo. Grønland, USA og Danmark kan saktens inngå en avtale der USA tilbyr Grønland støtte – for eksempel støtte til gruvedrift – i bytte mot at hullene tettes igjen. 

Frivillig tilknytning blir dyrt

Samtidig har frivillig tilknytning en høy pris.

Til syvende og sist er det opp til Grønland selv å bestemme over sin egen skjebne, og grønlenderne vil neppe gå med på en avtale som er mindre gunstig enn den ordningen de har i dag.

Det betyr at Nuuk kun vil akseptere uavhengighet og frivillig tilknytning til USA hvis Washington som minimum tilbyr å erstatte Danmark som Grønlands primære kilde til administrativ og økonomisk støtte, noe som koster et sted mellom fem og syv milliarder danske kroner i året. 

Hvis det er én ting vi vet om Donald Trump, er det at han hater bad deals. 

Jon Rahbek-Clemmensen
Lektor, Forsvarsakademiet

Det finnes ingen offisielle tall for hva USA i dag bruker på forholdet til Grønland, men basert på offentlige uttalelser kan man i hvert fall konstatere at det er mindre enn 350 millioner danske kroner i året.

Frivillig tilknytning vil dermed øke de årlige amerikanske kostnadene med mer enn 1.000 prosent.

En vei ut av knipen

Frivillig tilknytning er altså en bad deal for USA. Det innebærer ikke noen strategiske fordeler, men betyr at USA vil sitte igjen med en høy regning som danskene betaler i dag. Hvis det er én ting vi vet om Donald Trump, er det at han hater bad deals. 

Selv om situasjonen ser vanskelig ut nå, og selv om det er et enormt press på Danmark fra Trumps side – med trusler om toll og til og med militær makt – kan mer fakta om frivillig tilknytning og andre modeller for direkte amerikansk kontroll over Grønland vise vei ut av knipen. 

Hvis Danmark og Grønland kan få Trump til å forstå at frivillig tilknytning, eller andre modeller for direkte amerikansk kontroll over Grønland, ville være en dårlig forretning, kan man få forhandlingene til å handle om hva annet USA kan få i stedet. Det ville gi Trump muligheten til å hevde at han har vunnet en stor seier.

Trump trenger en seier. Og trikset vil være å finne en seier der Danmark og Grønland gir noe de vil gi, og der USA ikke tar over Grønland.

Det kan for eksempel være at Danmark lover ytterligere investeringer i militære kapasiteter i Arktis, eller at Danmark og Grønland lover å få på plass en lovgivning som stenger Kina ute fra Grønland.

Dette krever at Danmark og Grønland ikke får panikk og gir etter for USA for å få saken avsluttet. I stedet bør de stå fast på den nåværende linjen, der København og Nuuk insisterer på at saken er opp til Grønland selv, samtidig som man finner løsninger som Danmark og Grønland er villige til å gi, og som kan betraktet som en seier i USA.

---

Denne artikkelen er basert på en lengre analyse som er publisert i War on the Rocks. Den ble først publisert i danske Altinget og er oversatt med tillatelse fra skribenten.