Barn rammes først og hardest når freden uteblir

Koordinert og langsiktig innsats

Regjeringen har vært tydelig på at vi må forberede oss på uro og krig. Det er forståelig. Men hva med freden? 

Norge har de siste årene kuttet drastisk i utdanningsbistand og investeringer i forebygging. Samtidig vokser forsvarsbudsjettene. Det er i ferd med å bli et mønster i mange vestlige land: Vi bygger opp til krig, men lar freden forvitre. Det er kortsiktig, risikabelt og ender fort med at Forsvarssjefen må kjøpe enda flere våpen. 

Det ville vært et ekte uttrykk for langsiktig sikkerhetstenkning.

Gunvor Knag Fylkesnes
Direktør for politikk og kommunikasjon, Redd Barna

Det burde være selvsagt at når vi øker investeringene i opprustning, må vi også øke investeringene i forebygging og fredsbygging. Kanskje trenger vi en helt konkret fordelingsnøkkel – for hver krone til forsvarsbudsjettet skal en fast prosentandel investeres i langsiktig fredsarbeid. Det ville vært et ekte uttrykk for langsiktig sikkerhetstenkning.

Barn rammes først og hardest når freden uteblir. Likevel er ikke barns behov og rettigheter tydelig adressert i meldingen. Barn i konfliktsoner ber ikke bare om mat og medisin – de ber om skole, trygghet og fremtid. Og de har rett på det.

Fredsdiplomati alene vil ikke sikre dette. Vi trenger koordinert og langsiktig innsats som kobler diplomati med utvikling, fredsforskning, menneskerettigheter og rettferdig ressursfordeling. Det finnes verktøy, kunnskap og internasjonale partnere – men uten en tydelig norsk plan for hvordan dette skal henge sammen, blir innsatsen fragmentert og kortvarig.

Til høsten settes et nytt storting som skal være med å løse de største utfordringene i vår tid. I inneværende periode har vi fått til bred enighet på forsvarsplaner. Vi håper det nye Stortinget får til tilsvarende plan for det langsiktige arbeidet med å skape en fredeligere verden.