Helseministeren om fødetilbudet: – Det er ikke en umiddelbar krise
Jan Christian Vestre fikk innspill fra dem som mener det er krise i fødselsomsorgen. Selv vil ikke statsråden bruke ordet «krise».


Silje Sjursen Skiphamn
Nisjeredaktør, Altinget HelseJordmødre har varslet om at fødende risikerer å være uten jordmor under deler av fødselen. Kvinner har beskrevet hvordan nettopp dette skjedde da de skulle føde. Fagorganisasjonene har ropt varsko om jordmormangel og stort arbeidspress.
Dette var bakteppet da helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) tirsdag inviterte interesse- og fagorganisasjoner til innspillsmøte om fødsels- og barselsomsorgen.
Statsråden vil likevel ikke kalle det en krise:
– Det er ikke en umiddelbar krise. Når det gjelder sommeren vi går inn i, så forteller helseforetakene at de i stort har fått jordmødrene på plass, sier han til Altinget.
– Men det er jo presset mange steder, fortsatt en del bruk av overtid, og vi må ta på alvor når ansatte rapporterer om at arbeidspresset blir for stort. Men det var ingen i dag som sa at vi tilbyr faglig uforsvarlig fødselshjelp på noen som helst måte.
Bekymret for ferien
Leder i Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup, var blant dem som deltok på møtet i Helse- og omsorgsdepartementet. Hun mener i motsetning til helseministeren, at det er krise:
– Ja, jeg vil faktisk si det så sterkt. Det er sjelden at vi varsler så innstendig som vi gjør nå.
Det er sjelden at vi varsler så innstendig som vi gjør nå.
Hanne Charlotte Schjelderup
Leder i Jordmorforbundet NSF
Schjelderup er særlig bekymret for ferieavviklingen, som står for døren:
– Grunnen er at vi har drevet i rød drift over lang tid. Det vil si at vi kun kan gi minimumsbehandling. Vi undrer oss jo når 25 prosent av jordmødrene sier at de ønsker seg høyere stillingsprosent.
Forbundslederen er likevel veldig fornøyd med å ha fått helseministeren i tale. Hun opplever at statsråden tok innspillene som kom på alvor.
– Vi er særlig bekymret over kuttene vi har sett over år, og at vi har varslet i så lang tid uten at vi har fått de nødvendige tiltakene som kan snu den negative utviklingen, sier hun.
– Vi er nødt til å sørge for å få på plass strakstiltak for å beholde og rekruttere jordmødre, sånn at vi får en trygg og verdig fødselsomsorg på plass igjen i Norge.
Mye på notatblokken
Pressen fikk ikke bli med inn på møtet, men etterpå var helseministeren svært så fornøyd.
– Det var et veldig godt møte. Jeg har notert ned mange oppfølgingspunkter, sier Vestre og viser frem notatblokken sin til Altinget.
Der står det økt grunnbemanning og bedre oppgavedeling mellom jordmødre og barnepleiere. Helseministeren har også notert redusert arbeidsbelastning og et mer sammenhengende føde- og barseltilbud.
Også endringer i finansieringssystemet og betydningen av omsorg og psykisk helse, står på Vestres notatblokk. Han har ringet rundt de punktene han vil følge opp særskilt.
– Nå er avtalen at vi jobber videre med disse innspillene. Jeg er enig til dels i mange av dem, og vi vil vurdere hvordan vi nå kan følge opp både overfor sykehusene og kommunene, sier Vestre.
Vil se på finansieringen
– Dette er ting som har vært kjent i mange år allerede. Hvorfor går det så sakte?
– Det gjøres jo ganske mye da. Finansieringssystemet er justert, vi utdanner rekordmange jordmødre, vi har fått på plass retningslinjer om forsvarlig bemanning, og vi ønsker enda flere Min jordmor-prosjekter, som i Drammen, svarer Vestre.
– Kan du love mer penger til fødsels- og barselsomsorgen?
– Sykehusene og spesialisthelsetjenesten har nå rekordhøye bevilgninger, og vi forutsetter selvfølgelig at en del av det også brukes til å ha gode fødetilbud, sier Vestre.
– Så er det flere som har tatt opp at man også bør se på selve finansieringssystemet.
Regjeringen har redusert den innsatsstyrte finansieringen til sykehusene. Det innebærer at de får en større andel av inntektene sine som basisbevilgning og en lavere andel etter aktivitet. Dette skulle bl.a. sørge for en bedre finansiering av fødsels- og barselomsorgen.
Det som har fungert bra i mange år, betyr ikke nødvendigvis at det fungerer godt inn i fremtiden.
Jan Christian Vestre
Helse- og omsorgsminister (Ap)
– Det er uklart om det har hatt stor effekt, sier Vestre.
Derfor åpner han for å se på en forløpsfinansiering, som innebærer at sykehusene får betalt for hele pasientforløp og ikke for konkrete enkeltaktiviteter innad i pasientforløpene.
– Jeg er helt åpen for å vurdere det, fordi vi er ikke gift med ett spesielt system. Det som har fungert bra i mange år, betyr ikke nødvendigvis at det fungerer godt inn i fremtiden.
Pleier å være utålmodig
Selv om han ikke mener det er krise, betyr ikke det at helseministeren mener at føde- og barseltilbudet er bra nok:
– Vi må jobbe videre med både å anerkjenne utfordringene og ta dem på alvor. Det er mangel på fagfolk mange steder, og de kan vi ikke bare trylle opp av en hatt. Vi må jobbe langsiktig og sette inn tiltak, og det kommer vi til å gjøre.
– Har du noen strakstiltak å iverksette?
– Nei, nå skal vi gå gjennom alle forslagene som har kommet, og det var mange av dem. Så vil vi komme tilbake til hvordan vi følger opp. Det skal ikke ta så altfor lang tid, jeg pleier å være utålmodig.
Vestre lover at det ikke skal bli «et pratemøte». Han bedyrer at han har alle intensjoner om å følge opp det han fikk høre.
– Vi skal ha et tilbud innen svangerskap, føde og barsel i Norge som er i verdensklasse. Selv om mange er fornøyde, så er det for mange som ikke er fornøyde. Det er en marsjordre til oss politikere, og til syvende og sist er det jeg som har hovedansvaret som helse- og omsorgsminister, og det ansvaret tar jeg.

Jan Christian Vestre
