

Hva mener statsråden verdien av både ETS og ETS2-kvotene som skal overføres fra Norge til fondet i perioden 2025-2032 summert vil være?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvilken antatt pris på ETS2-kvotene ligger til grunn for dette anslaget, og hva mener statsråden verdien av både ETS og ETS2-kvotene som skal overføres fra Norge til fondet i perioden 2025-2032 summert vil være?
I Prop. 104 L (2024–2025) Endringer i klimakvoteloven skriver regjeringen at «Den norske andelen av kvotene som overføres til Det sosiale klimafondet er ifølge Kommisjonen verdt om lag 485 millioner 2020-euro over perioden 2025–2032.»
Som del av EUs klimapakke «Klar for 55», er det gjennom forordning (EU) 2023/955 vedtatt å etablere et sosialt klimafond (Social Climate Fund (SCF)). Fondet har til hensikt å bidra til utjevning av eventuelle negative fordelingsmessige effekter som følge av opprettelsen av det nye kvotehandelssystemet for klimagassutslipp fra forbrenning av brensel i veitransport, bygg og andre utvalgte sektorer (ETS2), for sårbare husholdninger, småskalaforetak og transportbrukere ved finansiering av tiltak, virkemidler og investeringer for redusert energibehov, økt bruk av kollektivtransport og økt andel av null- og lavutslippskjøretøy.
Fondets størrelse for utbetalinger i perioden fra 1. januar 2026 til 31. desember 2032 er planlagt til 65 mrd. euro som i all hovedsak skal finansieres av kvotesalg generert i kvotehandelssystemet ETS2. Landenes bidrag til finansieringen av Det sosiale klimafondet er proporsjonalt til landenes andel av kvoter i ETS2. Norges andel av kvoter er anslått å ligge på om lag 0,9 prosent.
En del av landenes bidrag til Det sosiale klimafondet stammer fra det «vanlige» kvotesystemet (EU ETS), men mesteparten kommer fra ETS2. Kvotene som auksjoneres til inntekt for fondet settes av sentralt før man beregner hvor mange kvoter hvert land skal få auksjonere til inntekt for statskassen.
Fordi Det sosiale klimafondet har et tak på total størrelse, styres ikke landenes bidrag til fondet av prisen på kvotene. Det er derfor ikke lagt til grunn noen kvotepris når Kommisjonen har regnet ut anslag på bidrag til fondet. Hvert land skal bidra med inntekt til fondet tilsvarende deres andel av kvoter under ETS2, altså har hvert land ansvar for en viss andel av de 65 milliarder euroene. Beløpet ligger dermed fast, og det er mengden kvoter som justeres. Det vil si at dersom kvoteprisen er høy, vil antallet kvoter som auksjoneres til inntekt for fondet være lavere. Tilsvarende vil antallet kvoter som auksjoneres til inntekt for fondet være høyt dersom kvoteprisen er lav.
Ifølge beregninger fra Kommisjonen vil den norske andelen av kvotene som auksjoneres til fordel for Det sosiale klimafondet være verdt om lag 485 millioner 2020-euro over perioden 2025-2032. Hvor mange kvoter som kreves for å dekke denne summen, avhenger av prisen på kvotene, men den anslåtte summen på det norske bidraget til fondet endres ikke.