Danske politikere kan ikke hindre Grønland i å bli en del av USA

Historiske presedenser for salg av territorier

Salg av territorier har historisk sett funnet sted flere ganger. Danmark solgte for eksempel Vestindia til USA i 1917, og USA kjøpte Alaska fra Russland i 1867.

Disse presedensene er imidlertid ikke lenger relevante, blant annet fordi Vestindia var en koloni, og fordi salg av territorier den gangen var regulert av andre regler. 

Grønland kan potensielt bli en føderal stat, slik Alaska ble i 1959.

Jacques Hartmann
Professor i internasjonal rett

Selv om Danmark styrte Grønland som en koloni, har det historisk vært en motvilje mot å anerkjenne det som sådan. Likevel var Grønland juridisk sett en koloni frem til 1953, da det ble integrert i det danske samveldet.

Etter dette ble Grønland en del av Kongeriket Danmark – den juridiske betegnelsen for Danmark, Grønland og Færøyene – som fra et folkerettslig perspektiv utgjør ett land.

En mer relevant presedens enn salget av Vestindia er andre oversjøiske territorier som ble integrert i metropolstater og senere oppnådde uavhengighet.

Et eksempel er Algerie, som bli uavhengige fra Frankrike i 1962. Det finnes også nyere eksempler på oppdeling av stater. Sør-Sudan ble uavhengig fra Sudan i 2011, og Bougainville stemte i 2019 for å forlate Papua Ny-Guinea. Bougainvilles uavhengighet har imidlertid blitt forsinket på grunn av manglende parlamentarisk godkjenning.

To veier til uavhengighet

Selv om både Egede og Frederiksen har utelukket at Grønland kan selges, betyr det ikke at det ikke kan bli en del av USA. I sin nyttårstale understreket Egede at Naalakkersuisut (Grønlands regjering, overs.anm.) jobber for å gjøre «landet vårt mer selvstendig».

Hvis Egede skulle søke tettere bånd med USA, kan en mulighet være at Grønland først blir en selvstendig stat og deretter integreres med USA. Grønland kan potensielt bli en føderal stat, slik Alaska ble i 1959. 

Grønland kan bli en uavhengig stat på to måter: Enten gjennom løsrivelse eller forhandlet uavhengighet.

Jacques Hartmann
Professor i internasjonal rett

Alternativt kan Grønland ha løsere bånd til USA, som Puerto Rico, Guam, Amerikansk Samoa, Nord-Marianene eller De amerikanske jomfruøyene, som er navnet på Vestindia i dag. Grønland kan også forhandle om et helt nytt forhold.

Grønland kan bli en uavhengig stat på to måter: Enten gjennom løsrivelse eller forhandlet uavhengighet.

Løsrivelse er en prosess der en gruppe ensidig søker å skille seg fra staten den tilhører, og skaper en ny stat på en del av territoriet til den tidligere staten. Det er en unilateral prosess, som for Grønlands vedkommende ikke krever medvirkning fra den danske regjeringen eller Folketinget.

Forhandlet uavhengighet, derimot, er en konsensusbasert prosess der en stat gir uavhengighet til et område og dets folk gjennom forhandlinger, slik det skjedde med Sør-Sudan. Fremforhandlet uavhengighet vil kreve deltakelse fra den danske regjeringen og det danske folketinget, i henhold til Selvstyreloven.

Forhandlet uavhengighet er alltid å foretrekke, da det er mer organisert og mindre risikabelt. En risiko ved løsrivelse er at en uavhengighetserklæring ikke blir anerkjent av andre stater. Dette skjedde for eksempel med Catalonia i 2017.

Grønlands rett til selvbestemmelse

I motsetning til katalanerne har grønlenderne en internasjonal rett til selvbestemmelse, som tilfaller folket i tidligere kolonier.

Derfor har andre land generelt vært mindre motvillige til å anerkjenne deres løsrivelse. Selv om Grønland er en del av det danske kongeriket, er det ingen tvil om at det grønlandske folket har rett til selvstendighet. Dette bekreftes i Selvstyreloven.

Selvstyreloven slår fast at beslutningen om Grønlands selvstendighet tas av det grønlandske folk. Uavhengighet krever imidlertid en avtale mellom Naalakkersuisut og den danske regjeringen, som må godkjennes ved en folkeavstemning på Grønland og ved en avstemning i Folketinget.

Selvstyreloven legger dermed opp til en forhandlet uavhengighet, men dette er ikke et folkerettslig krav.

En ensidig uavhengighetserklæring fra Grønland vil trolig bli anerkjent av USA og muligens av andre stater. 

Tettere bånd kan knyttes til USA uten samtykke fra Folketinget.

Jacques Hartmann
Professor i internasjonal rett

Internasjonale traktater og institusjonelle avtaler

Etter en eventuell deling av kongeriket vil både en ny stat og en gjenværende stat bestående av det gjenværende riket, det vil si Danmark og Færøyene, oppstå.

I nesten alle tilfeller er den gjenværende staten enheten som beholder størstedelen av befolkningen og territoriet til den opprinnelige staten.

I Kongeriket Danmark utgjør Grønland 98 prosent av territoriet, mens Grønlands befolkning utgjør mindre enn én prosent av den totale befolkningen. Det er uvanlig at en gjenværende stat er mindre enn den nye staten, men det er ikke umulig.

Et viktig spørsmål for å identifisere den gjenværende staten er om dens identitet utfordres av den løsrevne staten, andre stater eller FN-organer.

Da Sovjetunionen ble oppløst, hevdet flere land å være den gjenværende staten. Det var imidlertid Russland som ble anerkjent, da det tok over størstedelen av Sovjetunionens territorium og befolkning. Dette betydde blant annet at Russland kunne fortsette i internasjonale organisasjoner, som FN, uten å måtte søke om medlemskap på nytt. 

Nære bånd til USA kan knyttes uten dansk samtykke

Et uavhengig Grønland ville måtte forholde seg til disse og mange andre spørsmål, for eksempel tiltredelse til internasjonale traktater som Kongeriket Danmark i dag er part i, og som automatisk ville tilfalle den gjenværende staten.

Selv om Grønland velger løsrivelse, vil det også være behov for forhandlinger om mange institusjonelle forhold som i dag dekker hele Kongeriket. Da Tsjekkoslovakia ble oppløst i 1992, ble det forhandlet frem mer enn 30 traktater og flere tusen delavtaler. 

Til tross for klare avvisninger om salg eller selvstendighet, er mulighetene for Grønlands fremtid fortsatt åpne. 

Jacques Hartmann
Professor i internasjonal rett

Grønland har allerede overtatt noen kompetanseområder, men det gjenstår fortsatt mange nye områder å ta over.

Storbritannia sto overfor lignende utfordringer før den skotske folkeavstemningen i 2014. Skottland ønsket å beholde valutaen, statsoverhodet og EU-medlemskapet, men disse spørsmålene var utenfor Skottlands kontroll. Til slutt valgte skottene å forbli en del av det britiske samveldet.

Til tross for klare avvisninger om salg eller selvstendighet, er mulighetene for Grønlands fremtid fortsatt åpne. Tettere bånd kan knyttes til USA uten samtykke fra Folketinget.

Uansett vei vil prosessen være kompleks og ny på betydelige politiske og juridiske utfordringer. Danske politikere kan gjøre prosessen vanskeligere, men de kan ikke hindre uavhengighet hvis det er grønlendernes ønske.

---

Dette innlegget ble først publisert i danske Altinget. Det er oversatt og publisert i norske Altinget med skribentens tillatelse.