Er EU en pålitelig vokter av felles verdier?

EU er splittet

I alle militære kretser går Nato-samarbeidet videre. Der er det business as usual. Trumps agenda er å få de europeiske land til å overta det meste av kostnadene for eget forsvar, slik at USA kan fokusere på sin argeste rival – Kina. 

Allerede i dag er høyreekstreme og til dels nyfascistiske krefter godt inne i maktens korridorer i Brussel og i EU-medlemsland.

Heming Olaussen
EU/EØS-rådgiver, SVs stortingsgruppe

Putin har lagt alle militære krefter inn på Ukraina, og vil slite med en ødeleggende krigsøkonomi i årevis framover. Russland har aldri truet Norge med noen invasjon – russerne er totalt underlegne Nato med hensyn til våpenmakt. På sin side er EU og andre europeiske land i full gang med å oppfylle Trumps krav: Det skal rustes opp for nær sagt enhver pris.

EU er en splittet enhet. De sør-europeiske medlemslandene har mindre interesse for Norge og nordområdene enn for Middelhavet og «trusselen» fra flyktningestrømmer fra Afrika og Midt-Østen. Hvis EU hadde hatt noen sikkerhetsgaranti å tilby – hvorfor var det da så viktig for Sverige og Finland å komme seg fortest mulig inn i Nato? Og hva med ikke-EU-landet Storbritannia, som Norge har et historisk viktig interesse-fellesskap med?

Skremmende maktbukett

Regjeringa – nå fri for Sp-innflytelse – ser ut til å ville knytte Norge tettest mulig inn mot EU, på nær sagt alle områder. Vi tror dette er et sjansespill for norske interesser. For hva er EU – og hva vil EU være om noen år?

Allerede i dag er høyreekstreme og til dels nyfascistiske krefter godt inne i maktens korridorer i Brussel og i EU-medlemsland, med god hjelp av mer moderate konservative krefter – for å beholde egen makt.

Viktor Orbán i Ungarn hører vi mye om. Hva med AfD i Tyskland? Geert Wilders i Nederland? Sverigedemokratene, med sin nazi-fortid? Ytre høyre i Spania? I Østerrike? For ikke å snakke om von der Leyens gode venn, fascistforsvareren Georgia Meloni i Italia. Nå også Romania. Og som alltid – Le Pen og hennes parti i Frankrike.

Denne buketten av høyreekstremister kan skremme vannet av noen og enhver. Og de har makt og innflytelse allerede i dag. 

Fryktkortet har utspilt sin rolle

Vi mener ja-sida i Norge bør erkjenne at demokratiet er under press – ikke bare fra Trump og Putin, men i stor grad innenfra i EU. Norge bør ivareta sine interesser ved å knytte sterkere bånd til de nordiske land, til Storbritannia og Canada. 

Vi lever i urolige tider, men svaret kan ikke bare være EU.

Heming Olaussen
EU/EØS-rådgiver, SVs stortingsgruppe

Vi har viktige interesser å forsvare i nordområdene, spesielt til sjøs. Ikke minst har vi viktige verdier til felles med våre nærmeste nordiske naboer. En slik sikkerhetspolitisk tilnærming vil ikke legge alle egg i en kurv – EU – og vil dessuten kunne legge grunnlag for en global allianse til forsvar av demokrati, menneskerettigheter og folkeretten. Verdier som trues både i og fra EU-land, fra USA, Russland og andre autoritære og høyreekstreme krefter.

Vi lever i urolige tider, men svaret kan ikke bare være EU. Det er vi ikke tjent med, noe det virker som om det klare flertall av det norske folk har innsett – jfr. den siste EU-målinga i Altinget, som viser at vi er tilbake til en mer «normal» situasjon, med 55 prosent nei og 34 prosent ja til EU.

Ja-sidas fryktkort har kanskje utspilt sin rolle. Men det er grunn til å frykte utviklinga i EU sjøl – og til å legge større vekt på å bygge nærere allianser med land vi har et sterkt og tydelig interesse- og verdifellesskap med.