Et naturregnskap alene er ikke nok til å stanse naturtapet

Arealnøytralitet

For at et slik regnskap skal ha en effekt, bør det også følge med et krav om balanse i regnskapet. For eksempel utformet som et prinsipp om arealnøytralitet.

For det er ikke slik at et regnskap i seg selv åpner eller stopper for en nedbygning. Det er det i stor grad noe lokalpolitikerne som vedtar arealplaner som gjør

Arealnøytralitet vil bety at tap av natur skal kompenseres. Gjerne ved tilbakeføring av andre forringede områder mot en mer naturlig tilstand. I praksis er ikke det så lett. Gjenbruk av arealer eller fortetting vil derfor være en mer realistisk tilnærming.

Bjelland Eriksen trakk i sin presentasjon frem at Arbeiderpartiet går til valg på å innføre et prinsipp om arealnøytralitet, ikke bare på kommunenivå, men for Norge, fra 2040.

Det å vente femten år før tempo og takten i naturtapet tas ned er lenge. Det er viktig å huske på at det er nødvendig å sikre karbonopptaket i naturen, skal vi lykkes med å bremse klimaendringene.

Det er noe uvettig over hvordan vi fortsetter å punktere myrer og gruslegge skogholt, samtidig som det settes stadige nye klimarekorder og naturmangfoldet forvitrer. 

Arealpolitikken må endres

I budsjettforliket mellom Ap, SV og Sp ble det lagt ytterligere press på fremgang i arealpolitikken her til lands.

Det er noe uvettig over hvordan vi fortsetter å punktere myrer og gruslegge skogholt, samtidig som det settes stadige nye klimarekorder og naturmangfoldet forvitrer

Stortinget ber eksplitt regjeringen om få på plass et kart over grå arealer. Det vil si en oversikt over områder som allerede er forringet eller nedbygd. Dette er nødvendig å få utarbeidet om vi skal kunne bli bedre på arealgjenbruk og flytte utbyggingsprosjekter fra naturområder til plasser hvor naturen allerede har gått tap.

Samtidig er det vanskelig å se for seg at arealforbruket kan gå ned, hvis en fortsetter å dytte så mye av ansvaret ned på kommunepolitikere som vi gjør i dag.

Kombinasjonen av areal- og naturregnskap, sammen med et arealnøytralitetsprinsipp, kan bli en kraftig pakke. Men det er ikke gitt at det beste er å pålegge hver enkelt kommune noe slikt. En mulig og langt mer farbar vei kan være et regionalt mål om arealnøytralitet.

Større fagmiljøer

Det er flere argumenter for en regional tilnærming. Regionale mål eller krav vil kunne medføre en styrking av regionale planforum og interkommunalt samarbeid.

En mulig og langt mer farbar vei kan være et regionalt mål om arealnøytralitet

Dagens situasjon hvor kommunene kan kappes om å tiltrekke seg næringsliv og industri, ved å gruslegge områder i håp om å tiltrekke seg arbeidsplasser, er uheldig.

Det å løfte blikket opp et nivå for å se hvilke områder som er tilgjengelig og egner seg til ulike formål, på tvers av kommunegrenser, kunne løse opp noe av den fragmenterte tilnærmingen i dagens system.

Det er også slik at en av de store utfordringene i kommune-Norge mange plasser er mangelen på kapasitet og kompetanse. Altså, at antall folk og fagmiljøene er for små og oppgavene for store og komplekse.

Det å bygge opp større fagmiljøer innen naturmangfold og planarbeid på tvers av kommunene og mot statlige etater, kan virke positivt også for å håndtere områder som for eksempel samferdselsplanlegging eller flom og overvann.