Fem grunner til at vi får et klima- og naturvalg

3. Det er store forskjeller mellom partiene

Forutsetning nummer én for at et tema blir viktig i valgkampen, er at det er store og tydelige forskjeller mellom partiene. Både når det gjelder natur og klima er disse forskjellene veldig klare i år.

Tendensen er altså at miljøpartier vinner velgere under valgkampen

De typiske miljøpartiene skiller seg fra de tradisjonelle styringspartiene i definerende miljøsaker som oljepolitikk, gruvedrift på havbunnen og nedbygging av natur.

Men også Arbeiderpartiet og Høyre har gode grunner til å snakke miljø i denne valgkampen.

Arbeiderpartiet har et rykte å rette opp etter grå år med Senterpartiet i regjering. For Høyre vil natur- og klimapolitikken gi muligheter til å vise borgerlige velgere at det er forskjell på dem selv og Fremskrittspartiet.

Også mellom regjeringsalternativene er det tydelige forskjeller. For eksempel er alle de rødgrønne partiene klare på at det er uaktuelt å bore etter olje utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, mens på borgerlig side er både Høyre og Fremskrittspartiet for.

Både Fremskrittspartiet og Senterpartiet har gått inn i valgkampen med budskap om at klimatiltak ofte bare er symbolpolitikk uten reell effekt. Dette gir andre partier muligheten til å vise at klimapolitikk virker, og at omstillingen er i full gang i verden rundt oss.

4. Natur og klima er sikkerhetspolitiske spørsmål

Sikkerhets- og utenrikspolitikk får av gode grunner mer plass i denne valgkampen enn vi har sett på lenge. Det er sterkt sammenfall mellom økende sikkerhetsbehov og behovet for en grønn omstilling. En voksende klima- og naturkrise gjør alle andre kriser verre.

Det betyr også at løsningene gjør verden tryggere. Både et globalt energiskifte med overgang fra fossil til fornybar energi, og utvikling av en sirkulær økonomi med redusert press på naturressursene, vil være avgjørende bidrag til en sikrere verden.

Samarbeid om natur og klima bidrar også til å holde verden sammen. Selv i en tid der mange relasjoner preges av mistillit, går det internasjonale miljøsamarbeidet videre.

Ferske eksempler:

• I april fikk vi en bindende avtale som skal gi netto-nullutslipp fra skipsfart innen 2050.
• I mai kom en ny pandemiavtale, som anerkjenner at man må ta vare på natur for å beskytte menneskers helse.
• FNs havkonferanse i juni ga en bølge av nye løfter om bedre havforvaltning.
• I august kan vi få den bindende internasjonale plastavtalen både Norge og miljøbevegelsen har arbeidet for i mange år.

Ingen kommer utenom naturen. Partier som prioriterer sikkerhet i denne valgkampen, har altså all grunn til å ta natur og klima inn i sine politiske budskap.

5. Hetebølger og sommervær

Den femte og siste grunnen til at natur og klima kan prege denne valgkampen, er en X-faktor. Både klimaendringer og naturkrise pleier å komme ekstra tydelig til syne om sommeren, og de siste dagene har ekstremvarme og skogbranner herjet over Europa.

Selv i en tid der mange relasjoner preges av mistillit, går det internasjonale miljøsamarbeidet videre

Tørke og hetebølger, skogbranner og flom har preget valgkamper før. Det kan være lett å få inntrykk av at det er klimaløsningene som er de største problemene vi står overfor. Men når sommeren kommer med nye varmerekorder og tap av både liv, naturverdier og eiendom, blir vi minnet om at det verste er å gjøre altfor lite.

Når velgerne går til urnene i september, kommer også mange med ferske opplevelser og inntrykk fra norsk natur.

Verdien av naturopplevelser blir ekstra tydelig på den tiden av året. Men mange vil også ha hatt negative opplevelser av nedbygde naturområder, tomme lakseelver, tause fuglefjell og fjorder overgrodd av alger og lurv.

Når valgdagen nærmer seg, kan både natursorg og godfølelse motivere velgerne til å prioritere naturen og klimaet høyere.

Hvor tungt hver av disse faktorene vil slå inn, gjenstår selvsagt å se. Men én ting er vi sikre på: De som allerede har avlyst miljøvalget 2025, har vært altfor tidlig ute.