Handelspolitiske utfordringer bør skape en norsk EU-debatt nå

Under president Donald Trump har USA innført tollsatser og handelsrestriksjoner som undergraver det regelbaserte handelssystemet landene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) har brukt flere tiår på å bygge opp. Trumps tollpolitikk har særlig rettet seg mot Kina, men på sin «frigjøringsdag» 2. april 2025 innførte han også 20 prosent toll overfor EU og 15 prosent overfor Norge.

I slutten av mai ble de 20 prosentene plutselig til 50 prosent, i utgangspunktet med virkning fra 1. juni 2025. Men etter en samtale med Europakommisjonens president, utsatte Trump innføringen til 9. juli.

For et land som Norge, med en liten og åpen økonomi, skaper denne typen utspill særlige utfordringer som etter vår mening best kan løses ved at Norge snarest mulig innleder forhandlinger om et medlemskap i EU.

WTO overordnet EØS

EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked på lik linje med EUs medlemsland. Men den omfatter ikke EUs tollunion og EUs felles handelspolitikk. Norge rammes derfor ikke direkte av Trumps handelspolitiske tiltak overfor EU, eller eventuelle mottiltak fra EU mot USA. Hvis EU derimot innfører en generell beskyttelsestoll mot omverdenen, kan Norge bli rammet.

Norge rammes derfor ikke direkte av Trumps handelspolitiske tiltak overfor EU.

Det samme gjelder gjennom integrerte verdikjeder i selskaper som opererer på tvers av landegrensene og regionale handelsavtaler som EØS. Dette vil kunne gå hardt ut over eksportrettede norske bedrifter og arbeidsplasser, til tross for at EØS-avtalens artikkel 10 eksplisitt forbyr toll mellom Norge og EU.

Grunnen er det som kalles WTOs beskyttelsestiltak. Dette er tiltak land kan innføre for å beskytte egen produksjon av varer og tjenester, dersom for eksempel andre land vil forsøke å dumpe prisene på varer i EUs indre marked fordi de ikke lenger får solgt disse i USA på grunn av høye tollsatser.

EU kan gjøre dette innenfor WTOs regelverk fordi EU som organisasjon er medlem av WTO på lik linje med EUs egne medlemsland. WTO-avtalen vil derved i utgangspunktet være overordnet EØS-avtalen.

Men her kan det være rom for ulike juridiske betraktninger og muligheter for forhandlinger ut fra hvilke politiske vurderinger som legges til grunn fra partene, noe som er det mest sannsynlige scenariet.

Klar anbefaling

Hvis vi fra norsk side på kort sikt vil se oss best tjent med å komme på innsiden av EUs tollunion og felles handelspolitikk, hvor vi i dag står på utsiden, må vi spørre om det er mulig for Norge å få til en slik løsning og om EU i så fall har interesse av å gi Norge og de andre EØS-landene et unntak fra sin felles politikk.

Det er neppe i EUs interesse på noen måte å ville skade norske bedrifter og arbeidsplasser. 

Det er neppe i EUs interesse på noen måte å ville skade norske bedrifter og arbeidsplasser i denne sammenheng. Men samtidig handler dette også om noen grunnleggende prinsipper i EU-samarbeidet om å avgi nasjonalstatlig suverenitet for å finne frem til gode løsninger i fellesskap.

I et nytt EU-notat fra Civita spør vi derfor om Norge på lang sikt vil være bedre tjent med et EU-medlemskap enn med dagens tilknytningsform, hvis verden blir mer usikker på det handelspolitiske området.

Vår klare anbefaling er at Norge er langt bedre tjent med å gå inn i EU enn å leve med den usikkerheten dagens handelspolitikk og tollpolitikk innebærer.