Hvem eier Norge? EFTA-domstolen kan gi oss svar

Et oppgjør med hemmelighold

EFTA-domstolen er krystallklar: Dette bryter med retten til informasjon. Innsyn i eierskap er en rettighet, ikke et forhandlingskort.

Når formålet er å avdekke hvitvasking, korrupsjon, terrorfinansiering eller økonomisk kriminalitet, veier åpenhet tyngre enn hensynet til privatliv og forretningshemmeligheter.

Eierskap er makt. Derfor må innsyn i eierskap være tilgjengelig for flere enn politiet og Skatteetaten. Journalister, sivilsamfunnsorganisasjoner og forskere må kunne avdekke skjulte nettverk, belyse interessekonflikter og følge pengestrømmer – for eksempel i selskaper som får offentlige kontrakter. 

Det er som å lete etter en nål i en høystakk – med bind for øynene.

Det er ikke alltid mulig å vite på forhånd hva man leter etter – og det er nettopp derfor vi trenger åpne registre.

Norge har et valg

Norge må nå forholde seg til en rettslig realitet: Dagens praksis bryter med EØS-retten. Derfor må norske myndigheter umiddelbart:

• Gi journalister, forskere og sivilsamfunnsorganisasjoner reell og effektiv tilgang til eierskapsinformasjon.
• Åpne for søkbare og sammenhengende registre over reelle rettighetshavere, med mulighet for å søke på navn.
• Endre lov og forskrift i tråd med EFTA-domstolens krav til åpenhet og kontroll.

Demokratiet tåler ikke mørklegging

I en tid med sikkerhetstrusler, økonomisk kriminalitet og stadig mer komplekse eierskapsstrukturer, har vi ikke råd til at denne informasjonen forbeholdes myndighetene.

Åpenhet om eierskap er ikke bare en demokratisk forutsetning. Det er et rettskrav. Norge er nå juridisk og moralsk forpliktet til å sikre den åpenheten.