I krigen i Ukraina er innovasjon makt

«Har vi tekniske krav?  Nei, vi har slagmarkspoesi.»  

• Anton Skrypnyk, administrerende direktør i Roboneers.

Krig avgjøres ikke bare av soldater og våpen, men også av oppfinnsomhet. Kunnskap er makt, men kunnskap omsatt til innovasjon er mer makt.

Krigen i Ukraina har vist hvordan teknologisk innovasjon har akselerert og blitt en integrert del av moderne krigføring, der kontinuerlig tilpasning er avgjørende for å få overtaket.

Anton Skrypnyk, administrerende direktør i det ukrainske teknologiselskapet Roboneers, var tydelig på dette punktet i en samtale med oss under Defense Tech Valley 2024, en forsvarsteknologikonferanse i Kiev for et par uker siden: «Krig handler om overraskende innovasjoner, enten det er innen teknologi, doktrine eller organisasering».

Og i Ukraina er hundrevis av selskaper i alle størrelser i full gang med å innovere. «Fordi ikke alle produktene fra Vesten er så nyttige», fortsetter Skrypnyk. «Ingeniørene deres har aldri vært ved fronten. Du kan ikke forberede deg på jungelen i en dyrehage».

Krigen i Ukraina har vist hvordan teknologisk innovasjon har akselerert og blitt en integrert del av moderne krigføring.

Raskt er bedre

Dette betyr at det ikke er nok med innovasjon, den må skje raskt.  «Vi drar til fronten annenhver uke for å se hvordan teknologiene våre holder stand, og hver gang finner vi måter å forbedre dem på», fortalte en ukrainsk ingeniør.

«Krigen endrer seg hele tiden, måten soldatene våre bruker utstyret på endrer seg hele tiden, og vi tilpasser dem og gjør dem bedre hele tiden, hele tiden, hele tiden».

De russiske og ukrainske styrkene er låst i en dødelig  konkurranse om å få en innovasjonsfordel og finne mottiltak for nye innovasjoner. For hvert mottiltak er det enda flere. Nye produkter når soldater i løpet av dager, nye mottiltak på uker, hurtigsertifisering akselererer masseadopsjon, og tilbakemeldingssløyfer er horisontale og raske: direkte mellom brukerne og bedriftene.

Fronten er en tykk suppe av stadig mer sofistikerte elektroniske krigføringstiltak.

«Waterfall»-metoder og komplekse anskaffelsesprosesser vil ikke fungere i den virkeligheten. «I krig går disse prosessene ut av vinduet», sa Anton Verkhovodov, en partner i det ukrainske risikokapitalfirmaet D3. «Det handler om effektive økosystemer». 

Innovasjonshastigheten endrer også nytteverdien av forhåndslagring. Dagens dronekonfigurasjon kan være ineffektiv om tre måneder og foreldet om tre år. «I Ukraina bygger vi kompetanse for veldig rask inkrementell rekonfigurering», sa Verkhovodov, «og en kapasitet til å utvikle etter behov».

Fronten er en tykk suppe av stadig mer sofistikerte elektroniske krigføringstiltak.

Raskt og billig er enda bedre

Kunnskap gjort til innovasjon er makt, kunnskap gjort til innovasjon rakst er mer, men kunnskap gjort til billig innovasjon raskt er konge.

Ukrainas billige droner har senket russiske fregatter som koster tre til seks milliarder kroner hver. Ukraina, uten en flåte på noen moderne måte, har, for en billig penge, satt ​​en tredjedel av Russlands mektige Svartehavsflåte ut av spill og presset resten opp i et hjørne.

Krigen i Ukraina har avslørt en enorm kostnadsasymmetri. For maritime droner, det vil si fjernstyrte småbåter, kan asymmetrien være 20 til 1, noe som betyr at en drone kan ødelegge noe som er 20 ganger så dyrt som seg selv.

For såkalte first-person-view droner (FPV-droner), som er fjernstyrte flygende droner med et innebygd kamera dronepiloten ser gjennom, kan asymmetrien være 500 til 1. 

Dette går også til Russlands fordel. Ukraina bruker 40 millioner kroner hver gang de avfyrer en Patriot-missil mot en billig russisk glidebombe. Russland skjøt over 3000 slike bomber mot Ukraina bare i mars, i tillegg til 600 droner og 400 missiler.

Videre produserer Russland rundt 250 000 artilleriammunisjon per måned, eller omtrent 3 millioner i året, til en produksjonskostnad på mindre enn 10 000 kroner stykket. Gjennomsnittlig kostnad for et lignende prosjektil i Europa er omtrent 50 000 kroner stykket. 

«Produktene fra Vesten er veldig dyre», fortsetter Verkhovodov, «Vi må også innovere produksjonen, ikke bare produktene».

Å vinne en krig handler om å ikke gå konkurs. Det er en lærdom for Vesten her.

«USA bruker tre ganger så mye på forsvar som Russland og Kina gjør tilsammen. Men du kan ikke vinne ved å bare bruke mer penger. Ikke med denne kostnadsasymmetrien». Å sammenligne forsvarsbudsjetter er meningsløst hvis den ene parten produserer til en tidel av kostnadene.  

«Krig», sier Skrypnyk,  «handler om innovasjonsevne, ja, om produksjonskapasitet, ja, men det handler også om kostnad».