Lanserer langtidsplan for helse: – Dette er mye større enn partipolitikk

Advarer mot britiske tilstander

– NHS i Storbritannia var en gullstandard i vestlig sammenheng for bare fem–ti år siden. Nå er de på 87. plass av OECD-land når det gjelder helt vanlige sykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag. Fra 1. plass til 87. plass, understreker hun.

– Hvis du reiser til London på ferie i sommer og ringer etter ambulanse, så er det ikke sikkert du får. Folk dør mens de venter på å komme inn på sykehuset, for det er ikke nok ansatte. Det er en total kollaps i den offentlige helsetjenesten. Det ser vi som en stor risiko også i Norge.

Larsen viser til at det allerede mangler 14.000 helsepersonell i Norge. Helt nye beregninger Helsedirektoratet har gjort, viser at dette vil øke til 64.000 allerede om fem år.

– Skal vi klare å bevare den offentlige helsetjenesten som en del av den tryggheten vi har i Norge i dag, så krever det noe ekstraordinært. Det krever en langtidsplan, fastslår forbundslederen.

Krav om å utdanne helsepersonell

Et av de underliggende problemene i helsetjenesten er ifølge Sykepleierforbundet at det er for langt mellom lederne. Styrket nærledelse eller førstelinjeledelse er derfor blant grepene forbundet foreslår i langtidsplanen.

Som eksempel trekker Larsen frem Magnet-modellen, som har som mål å satse på sykepleiefaglig ledelse og bedre de ansattes trivsel og psykiske helse. Lovisenberg Diakonale Sykehus deltar i et europeisk forskningsprosjekt om Magnet.

– Det handler om å klare å tiltrekke seg kompetanse. Det er bra for pasienten, bra for økonomien, bra for å klare å beholde og ha en faglig utvikling på personalet ditt, sier Larsen.

Vi trenger en myndighetsstyrt dimensjonering og finansiering av utdanningen.

Lill Sverresdatter Larsen
Forbundsleder i NSF

Det andre hovedgrepet NSF vil ta i langtidsplanen handler om utdanning og kompetanse. Ifølge den siste Perspektivmeldingen vil det bli behov for over 180.000 flere i helse- og omsorgssektoren frem til 2060.

– Vi trenger en myndighetsstyrt dimensjonering og finansiering av utdanningen ut fra ungdomskull og innvandring, så vi er sikre på at vi får de fagfolkene samfunnet vårt trenger, sier Larsen.

Det innebærer at universitetene pålegges å utdanne mer helsepersonell og ha færre studieplasser for yrker det er mindre bruk for.

Halvannen time for å sette en sprøyte

Helsepersonellmangelen er særlig stor i distriktene, og Sykepleierforbundet er opptatt av å se helse, beredskap og bosetting i sammenheng. NSF foreslår boligtiltak både for helsepersonell og for innbyggere som bor avsides til og må flytte for å få den helsehjelpen de trenger.

– Jeg vet om sykepleiere som kjører halvannen time for å sette en sprøyte, for så å kjøre halvannen time tilbake igjen. Vi kan ikke ha sykepleiere som er mer på veien enn de har pasientkontakt, fastslår forbundslederen.

–  Poenget må være en politikk for bosetting i distriktene. Det handler også om bosetting og forsvar i nord. Skal du ha en beredskap der, må du også ha en plan for helsetjenester.  

Sykepleierforbundet tar i tillegg til orde for at myndighetene må styre bruken av private helsetjenester bedre. Dette kan bl.a. gjøres ved å innføre en nasjonal lisensordning for alle private og ideelle aktører som finansieres av det offentlige.

I tillegg mener NSF at staten i større grad må styre hvilke tjenester private skal kunne tilby, og hvilke tjenester som bare skal utføres i det offentlige.

Alene med liv og død

Ikke uventet inneholder forslaget til langtidsplan også et eget punkt om å beholde og rekruttere helsepersonell.

– Det er størst mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere. Vi må se på hva som skal til for å klare å beholde dem i helsesektoren, sier Larsen.

Hun peker på bedre lønn, større mulighet til faglig utvikling, mentorordninger og tettere oppfølging fra ledere.

Det vil være en unnlatelsessynd å ikke gjøre noe.

Lill Sverresdatter Larsen
Forbundsleder i NSF

– Å stå alene med massive dilemmaer rundt liv og død når du er 22–23 år, uten en leder eller mentor som er tett på. Her er hovedgrunnen til hvorfor folk slutter – den emosjonelle belastningen.

Det siste punktet i planforslaget handler om samhandling og struktur. Sykepleierforbundet er opptatt av å organisere helsetjenesten for pasienten og ikke for systemet. De vil ha flere helsehus og tverrfaglige knutepunkter som distriktsmedisinske sentre. Og de ønsker å prøve ut en ett nivå-modell i små og mellomstore kommuner.

Larsen forteller om gode tilbakemeldinger på ideen om en langtidsplan for helse. Nå har hun en viktig beskjed til politikerne:

– Det vil være en unnlatelsessynd å ikke gjøre noe. Da får vi en todelt helsetjeneste og en kollaps.