Nå vil EU telle sandsekker og ha oversikt over alle lagre av mat og vann

EU-landenes til sammen ca. 450 millioner innbyggere må alle oppfordres til å ha mat, vann og batterier på lommelyktene og transistorradioene – for å klare seg selv i minst tre dager. Kriseseberedskap må være en del av læreplanen i skolene, og EU skal få en spesiell beredskapsdag.

Samtidig skal det etableres et felles krisekoordineringssenter for alle EU-land, og det skal skapes en oversikt over landenes lagre av blant annet medisiner, vann, mat, kritiske råvarer og redningsutstyr. 

Dette er noen av de mest konkrete initiativene av totalt 30 som skal gjøre EU mer kritisk uavhengig, som EU-kommisjonen presenterte onsdag i en ny beredskapsstrategi.

Initiativene skal ruste EU-landene til å håndtere fremtidige kriser som naturkatastrofer, cyberangrep og andre trusler på en bedre måte.

– Nye realiteter krever et nytt beredskapsnivå i Europa. Våre innbyggere, våre medlemsstater og våre bedrifter trenger de riktige verktøyene for å handle, både for å forhindre kriser og for å reagere raskt når katastrofen inntreffer,» sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

Bedre rustet

Strategien fokuserer på å styrke innbyggernes beredskap ved å informere om risiko og oppmuntre folk til å forberede seg ved å ha beredskapsplaner og lagre av viktige forsyninger slik at de er bedre forberedt i tilfelle en krise.

Innbyggerne i andre EU-land må lære å bygge opp lagre og forberede seg på samme måte som innbyggerne i Sverige, Norge, Finland og nå sist Danmark har blitt oppfordret til å gjøre tidligere. Direktoratet for sikkerhet og beredskap en forventninger til den norske befolkningen om at vi skal kunne klare oss i syv dager på egenhånd. 

EU vil også samarbeide tettere med både offentlige og private aktører for å sikre at sentrale ressurser raskt kan stilles til rådighet i en krisesituasjon.

Et felles krisekoordineringssenter skal bidra til å koordinere innsatsen på tvers av EU-landene og sikre at bistanden når frem raskt og effektivt.

EU vil også støtte utviklingen av effektive offentlige varslings- og krisekommunikasjonssystemer i medlemsstatene for å nå alle borgere, uavhengig av hvor de befinner seg, språk eller omstendigheter.

Beskytt viktige funksjoner

En annen viktig del av strategien er å verne om samfunnets viktigste funksjoner, som sykehus, transport og kommunikasjon, slik at de kan fortsette å fungere også under en krise. EU vil også arbeide for å gjøre infrastruktur mer motstandsdyktig mot klimaendringer og naturkatastrofer som flom og skogbranner.

Og EU ønsker å integrere alle medlemslandenes lagre med fokus på å sikre tilgang til kritiske ressurser i hele EU.

Så når ett eller flere medlemsland trenger for eksempel sandsekker, vaksiner eller hermetikk, kan de trekke på hele EU-fellesskapets depoter.

Dette inkluderer blant annet:

• Utstyr, materialer og ressurser som trengs for å reagere på naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer.
• Vaksiner, medisiner og medisinsk utstyr for å håndtere folkehelsekriser.
• Kritiske råvarer som er avgjørende for industriell produksjon og strategisk autonomi.
• Komponenter og teknologier som er nødvendige for å opprettholde energisikkerheten.
• Mat og vann.

Bredt spekter av kriser

Målet med strategien er å skape et mer robust og sikkert Europa, der både innbyggere, myndigheter og næringsliv er bedre rustet til å håndtere utfordringene som kan oppstå i fremtiden.

Etter EU-kommisjonens syn er paletten av potensielle kriser bred:

• Naturkatastrofer, som flom, skogbranner, jordskjelv og ekstreme værhendelser forverret av klimaendringer.
• Menneskeskapte katastrofer, som industriulykker, teknologiske feil og pandemier.
• Hybride trusler, som cyberangrep, desinformasjonskampanjer og sabotasje av kritisk infrastruktur.
• Geopolitiske kriser, som væpnede konflikter, inkludert muligheten for væpnet aggresjon mot medlemsstatene.

Presset seg fram 

Utarbeidelsen av EUs første beredskapsstrategi fkommer etter at det i fjor ble utarbeidet en rapport til EU-kommisjonen av den tidligere finske presidenten Sauli Niinistö om EUs beredskap og kriseseparasjon.

Niinistö konkluderte med at styrking av Europas sivile og militære beredskap og beredskap til å håndtere dagens økende sikkerhetsutfordringer innen helse, migrasjon, teknologisikkerhet, klima, forsvar og økonomi, var et presserende spørsmål som medlemsstatene og Kommisjonen bør ta opp.

«Til tross for skrittene som er tatt for å forbedre EUs kriseberedskap de siste årene, med ny lovgivning, mekanismer og verktøy på ulike politikkområder, er EU og dets medlemsland ennå ikke fullt forberedt på de mest alvorlige såkalte tverrsektorielle eller flerdimensjonale krisescenariene – spesielt gitt det ytterligere forverrede ytre miljøet,» skrev Sauli Niinistö i rapporten. Den ble presentert i oktober 2024.

Første beredskapskommissær

Han oppfordret til en dyptgripende endring av tankesett og et skifte i måten beredskap forstås og prioriteres på i hele EU.

Niinistö påpekte også at beredskap ikke bare er et nasjonalt ansvar, men en felles europeisk oppgave som krever en sterkere rolle for EU i å koordinere og støtte medlemslandene på dette området.

Noen uker senere fikk EU sin første beredskapskommissær i form av belgieren Hadja Lahbib.