Nå begynner Trump 2.0: Dette betyr det for norsk økonomi, sikkerhet og energipolitikk

På mandag tiltrer Donald Trump igjen verdens mektigste embete, og med seg inn har han en rekke varslede kursendringer i amerikansk poltikk. Hvor Trump i sin forrige periode hadde null regjeringserfaring og regjeringsmedlemmer med blandet lojalitet, tar han nå med seg et langt mer Trump-positivt persongalleri.

Endringer kan skje raskt, og får klar betydning for norsk politikk. Altinget har bedt tre eksperter forklare hvilke utviklinger de forventer når Trump tropper på innen økonomi og handel, sikkerhetspolitikk og energipolitikk. 

1. Økonomi og handel: Kokende økonomi kan gi høye norske renter

Hovedgrepene i Trumps økonomisk politikk, er å få temperaturen opp i amerikansk økonomi, gjøre USA mer selvforsynt, og økonomisk suveren.

Makroøkonom i Sparebank 1, Elisabeth Holvik, forteller at mye av den politiske kursendringen allerde er priset inn i markedet.

– Det Trump tar med seg inn i Det hvite hus er en næringsvennlig politikk som stimulerer til investeringer i USA, og til at flere bedrifter skal flytte mer av produksjon og utvikling til USA. Han har et ønske om å lokke til seg investorer fra andre land, og legge godt til rette med skattekutt og incentiver i USA, sier Holvik til Altinget.

Oppskriften er kutt i skatter og økte tollsatser.

– Han har sagt at han vil øke tollen særlig mot Kina, men også mot andre land. Det er delvis for å straffe land som stimulerer til produksjon ved å subsidiere egne bedrifter, sier Holvik.

Det kommer også trolig strenge straffetoller særlig mot land USA grenser mot i sør, forklarer Holvik. Straffetollene skal fungere som pressmiddel for å få mer hjelp til å få kontroll over ulovlig innvandring og narkotikainnførsel langs grensen.

Norske bedrifter eksporterer ikke så mye til USA, så de store effektene vil ikke være umiddelbare på bedrifters økonomi, mener Holvik. Men et amerikansk næringsliv i full blomst, vil kunne gi en styrket dollar, en fortsatt svekket krone, og resultatet kan kan bli at rentekutt lar vente på seg.

– Dersom Trumps politikk gjør det veldig attraktivt å flytte investeringer til USA, kan man få en videre svekket krone, og da vil Norges bank måtte holde renten høy.

En amerikansk president med en nasjonal, innadvent økonomisk politikk bør få den norske regjeringen til å våkne, mener hun.

– Man kan møte den nye politikken i USA på mange måter. Man bør være proaktiv og legge til rette for at kapital skal bli Norge. Det krever en stor endring i skatte- og næringspolitikken som har vært de siste årene.

Hun mener at regjeringen må innse at skatteøkningene de har innført de siste årene, har skadet interessene og tilgangen på privat kapital og for utenlandske investorer til å investere i Norge.

– Når de andre gjør seg selv veldig attraktive, henger vi igjen.

På journalistens forespørsel, drister hun seg utpå en anbefaling til den norske regjeringen.

– Jeg ville ha kommet med et løfte om kraftig endring i skatt for investorer, og garantier om at de skal stå seg over regjeringsskiftet.

– Da snakker du om lavere formuesskatt, utbytteskatt og selskapsskatt?

– Og exit-skatt.

2. Sikkerhetspolitikk: Status quo og større finansieringstrykk

Karsten Friis, forsker ved NUPI og Nato-ekspert, trekker opp to viktige skiller når man skal vurdere Trumps avtrykk på norsk sikkerhetspolitikk: Bilateralt og i Nato.

Bilateralt, altså i en-til-en forholdet mellom USA og Norge, tror ikke Friis at det kommer til å bli store endringer etter at Trump tar over.

– Det skyldes den helt enkle grunn at det samarbeidet vi har, ikke primært bunner i amerikansk velvilje, men i egeninteresse. Den interessen de har i våre områder, dreier seg primært om tilstedeværelsen av russiske atom-ubåter med missiler som kan nå USA.

– De er ikke opptatt av Arktis på grunn av Arktis, det er på grunn av disse ubåtene. Den interessen vil være den samme uavhengig av hvem som sitter i Det hvite hus.

Norge og USA samarbeider også om overvåkning og etterretning, og heller ikke på disse områdene mener Friis at USA vil ha noe interesse av å tre bort.

– Så kan det hende at Trump-administrasjonen vil ha en noe annen tilnærming til Arktis, at de kommer til å øke tilstedeværelsen der med fly og flåte, men det er ikke noen indikasjoner på det ennå.

– De har uttalt at de skal fokusere på Asia og Kina, så det er ikke grunn til være veldig mye mer i den europeiske delen av Arktis.

Så, når det gjelder Nato:

– Det er litt mer usikkert.

Han viser til Stoltenbergs betryggelser om at USA kommer til å forbli en trygg Nato-alliert. Europeiske Nato-lands økte investeringsvilje i eget forsvar, forstår mange som et ledd mot et mer stabilt samarbeid.

Det kom blant annet etter mye press fra Trump selv om at landene må nå målet om 2 prosent av BNP til forsvar.

– Men nå har Trump skrudd opp til å snakke om 5 prosent. Der er ikke USA en gang. Så det vil uansett fortsatt være et kraftig press fra den nye administrasjonen på byrdefordelingen. At EU må ta mer ansvar for eget forsvar, og for Ukraina.

Samtidig kan man ikke bare se på sikkerhetspolitikken som eget isolert område, understreker Friis.

– Hvis Tyskland, USA og Frankrike krangler som busta fyker over toll og handel, kan ikke de samme menneskene møtes og snakke sammen helt uproblematisk om sikkerhetspolitikk et par uker senere.

– Blir det en mer anspent situasjon, går det utover sikkerhetspolitikken.

Mindre Nato-skeptisk

Friis mener at Trump fremstår mindre skeptisk til Nato nå enn han gjorde da han troppet på til sin første presidentperiode i 2016. Trump har tross alt kjeftet Nato-landene huden full, og har fått på plass forhøyede forsvarsbudsjetter.

Spørsmålet om Ukraina, henger også tett sammen med Nato-samarbeidet, forklarer Friis.

– Hvordan de velgere å håndtere Ukraina, og Europas rolle i byrdefordelingen der, vil påvirke Nato.

– Er det en mer Russland-vennlig president som tropper på?

– De som følger nøye med på dette, sier at Trump aldri har sagt et negativt ord om Putin, i motsetning til Biden, med for eksempel hans infamøse uttalelse om at Putin er en morder. Vi får se. Trump sier mye rart, og vi må skille mellom ord og handling, så jeg syns det er litt tidlig å konkludere på akkurat det.