Skandinavisk selvransakelse: Er vi så gode på menneskerettigheter som vi tror?

Hvorfor er dette viktig nå?

De siste årene har menneskerettighetene møtt politisk motstand i Skandinavia, som i andre deler av verden. Spørsmål om blant annet innvandring og nasjonal sikkerhet har preget debatten og gitt anledning til å diskutere menneskerettighetenes betydning, rammer og mulige innskrenkninger i visse rettigheter. 

Det er gjennomgående flest svensker og færrest dansker som identifiserer ulike menneskerettigheter som truet.

Louise Holck, Adele Matheson Mestad og Fredrik Malmberg

I tillegg tester globale utfordringer som digitalisering, krig i Europa, økonomiske svingninger, klimaendringer og pandemier motstandskraften til menneskerettighetsrammeverk og synliggjør mangler i det sosiale sikkerhetsnettet. Da er det spesielt viktig å se på om disse debattene gir gjenklang i Skandinavia. For hvis man kjenner sine rettigheter, kan man kjempe for dem og si ifra hvis de blir brutt.

Så kjenner skandinavene til sine rettigheter? Og hvordan ser de på dem?

Positivt syn, men svak kunnskap

Det er flere likheter, men også betydelige forskjeller mellom de tre landene. 

Svensker oppgir å ha høyest kjennskap til menneskerettigheter, og er i større grad i stand til å nevne en konkret menneskerettighet enn nordmenn og dansker. Henholdsvis 35 prosent av de svenske, 42 prosent av de norske og 53 prosent av de danske respondentene oppgir å ikke kunne nevne en eneste konkret rettighet. Ikke overraskende er ytringsfriheten den rettigheten som er aller mest kjent i alle tre landene. Det er gjennomgående flest svensker og færrest dansker som identifiserer ulike menneskerettigheter som truet. 

En gjentakende kritikk i de tre skandinaviske landene går ut på at menneskerettighetene trår inn i og begrenser politikkens handlingsrom. Man snakker av og til om en rettsliggjøring av politikken. Undersøkelsen tyder allikevel på at det er liten oppslutning rundt denne kritikken. Kun 17 prosent i Norge, 20 prosent i Danmark og 25 prosent i Sverige er enige i at menneskerettighetene setter for store begrensninger for hva politikere kan bestemme, mens rundt dobbelt så mange er uenige i dette premisset. 

Godtar innskrenkinger og legger bånd på egne ytringer

Undersøkelsen tyder allikevel på at den prinsipielle støtten ikke nødvendigvis står i veien for å godta innskrenkninger i egne rettigheter. For eksempel er en betydelig andel villige til å tolerere myndighetsovervåkning av elektronisk kommunikasjon hvis det kan bekjempe kriminalitet: 39 prosent i Norge, 41 prosent i Danmark og 45 prosent i Sverige. 

Disse høye tallene har trolig en sammenheng med den høye tilliten til offentlige myndigheter. Samtidig er det bekymringsverdig at et mindretall har endret sin adferd på internett på grunn av frykt for overvåkning fra myndighetene. Dette peker på en nedkjølingseffekt på ytringsfriheten, som kan svekke demokratiet vårt over tid. 

Dette peker på en nedkjølingseffekt på ytringsfriheten, som kan svekke demokratiet vårt over tid.

Louise Holck, Adele Matheson Mestad og Fredrik Malmberg

Likevel er omtrent halvparten av respondentene enige om at skandinaviske land er best i verden når det kommer til å sikre menneskerettighetene. Men det er fortsatt mye å kjempe for, ifølge skandinavene. I alle tre land er det en utbredt oppfatning om at særlig økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er utsatt. 

Retten til helse, til et levelig miljø, til frihet fra diskriminering og til sosial sikkerhet er blant rettighetene som flest oppfatter som truet i hvert av landene. Noe av dette fokuset kan reflektere bekymringer over økte ulikheter, internasjonal ustabilitet, klimaendringer og en opplevelse av at velferdsstaten er under press.

Personer med høyere kjennskap ser også flere utfordringer

Respondentene med høyest kjennskap er også de som i størst grad ser utfordringer i sine egne land. Allikevel har de også høyere tillit til offentlige institusjoner når det kommer til å ivareta menneskerettighetene.

Respondenter som har høyere kjennskap til menneskerettigheter er også mer støttende til dem. De er mer tilbøyelige til å mene at menneskerettighetene er viktige, at de gjenspeiler deres verdier og at menneskerettighetene har bidratt til positive endringer i deres hjemland. 

Behov for kunnskap og aktiv menneskerettighetspolitikk

Menneskerettighetene er fundamentet i våre demokratier, men kan aldri tas som en selvfølge. Økt kunnskap i befolkningen og en mer målrettet politikk er nødvendig for å møte utfordringer som klimaendringer, digitalisering og økende ulikhet. Menneskerettighetsundervisning og -fokus i den offentlige samtalen er avgjørende for å sikre at beskyttelsen av menneskerettighetene forblir robust.

De skandinaviske landene har mulighet til å bevare sin posisjon som ledende på menneskerettigheter, men det krever at vi ser egne svakheter og handler når det trengs, slik at menneskerettigheter tydelig viser hvem vi ønsker å være.

---

Dette innlegget er også publisert i svenske og danske Altinget.