Teknologitalenter til salgs
Rekordmange velger IKT-utdanning. Men hva gjør vi for å beholde dem? skriver Jens Conradi.


Jens Conradi
Administrerende direktør for Norge og Island i SalesforceEn ny rapport fra blant andre Abelia påpeker at antallet IKT-studenter i Norge har tredoblet seg på 20 år. Det er en svært positiv utvikling for norsk næringsliv, som skriker etter IT-kompetanse.
Samtidig melder det seg et helt sentralt spørsmål: Klarer vi å omsette denne veksten i reell verdiskaping her hjemme, eller fristes teknologitalentene av bedre vilkår utenlands?
Mer enn bare utviklere
Det er lenge siden kunstig intelligens, cybersikkerhet og digitalisering var begreper som bare hørte IT-bransjen til – i dag er dette kritiske faktorer i alt fra helse og industri til finans og offentlig sektor. Likevel omtales teknologiutdanning ofte som noe for utviklere og ingeniører. Jeg mener vi må tenke bredere. Vi trenger også analytikere, rådgivere og ledere med teknologiforståelse.
Hvis Norge ikke bygger fremtiden for teknologitalentene, gjør noen andre det – og tar verdiene med seg.
Jens Conradi
Norgessjef, Salesforce
Men det holder ikke bare å utdanne flere. Kompetansen må også treffe behovene. Selv om flere universiteter og høyskoler i Norge nå tilbyr enkeltemner og spesialiserte programmer innen KI og cybersikkerhet, er det fortsatt store variasjoner i hvor tidlig og systematisk disse temaene integreres i IKT-utdanningene. Ved flere studiesteder er dette imidlertid valgfag eller tilleggsemner.
Til tross for at mange utdanningsinstitusjoner tilbyr studiepoeng innen KI og informasjonssikkerhet, rapporterer arbeidsgivere fortsatt om kompetansegap. Ifølge NHOs kompetansebarometer 2024 mangler nesten 7 av 10 bedrifter kompetanse for å ta i bruk KI. Det er kanskje ikke nødvendigvis tilgangen til fagene som er problemet, men hvor operative og relevante de er for dagens teknologiske virkelighet. Når fagområder som KI og sikkerhet tilbys som valgfrie emner, og ikke som en integrert del av IT-grunnutdanningen, risikerer vi at nyutdannede står uten verktøyene de faktisk trenger.
I et arbeidsliv som endres raskere enn studieplanene, er det et problem vi ikke har råd til å ignorere.
Brain drain
Jeg mener at dersom vi ikke lykkes med dette, risikerer vi å tape kampen om kompetansen. Teknologer er etterspurt globalt, og konkurransen om talentene er hard. I land som Nederland, Estland og Tyskland tilbys teknologer fleksible arbeidsmodeller, tydelige karriereløp og større fagmiljøer med høyere grad av spesialisering.
Skal vi møte denne konkurransen, må vi ikke bare utdanne flere, men sørge for at de har gode nok grunner til å bli. Det innebærer ikke bare konkurransedyktige lønninger, men også attraktive fagmiljøer, ressurstilgang og prosjekter som gir teknologene mulighet til å vokse og bygge spisskompetanse. Flere selskaper, som Telenor, DNB og Oda, har allerede etablert egne traineeprogrammer og samarbeid med læresteder. Men dette må skaleres bredere og tidligere i utdanningsløpet. Næringslivet må i større grad bidra inn i utdanningene gjennom gjesteforelesninger, mentorordninger og felles innovasjonsprosjekter med studenter.
Hvis Norge ikke bygger fremtiden for teknologitalentene, gjør noen andre det – og tar verdiene med seg.