Tidligere utenriksminister: Vestens nøling er Putins styrke

Elastiske toleransegrenser

Putins framferd er verken tilfeldig eller uprovosert. I årevis har han testet verdenssamfunnets toleransegrenser – og funnet dem forbløffende elastiske.

Etter annekteringen av Krim i 2014 fortsatte Tyskland ufortrødent sitt Nord Stream-prosjekt, mens Vestens respons var begrenset til fordømmelser og den ineffektive Minsk-prosessen. 

I årevis har han testet verdenssamfunnets toleransegrenser – og funnet dem forbløffende elastiske.

Jeppe Kofod
Tidl. utenriksminister

Putins angrep på Georgia i 2008 fulgte samme mønster: en rask militær operasjon, som møtte minimal motstand fra Vesten. For Putin var budskapet klart: Vesten var opptatt av å snakke om normer og regler, men handlet sjelden når de ble brutt.

USA er heller ikke uten skyld. I 2013 trakk president Obama en rød linje mot bruk av kjemiske våpen i Syria. Men da Bashar al-Assad – diktatoren som nå er i eksil – brukte sarin mot sitt eget folk, reagerte ikke USA.

Resultatet var ikke bare en katastrofal humanitær krise, men også en global demonstrasjon av Vestens manglende vilje til å håndheve sine egne grenser. Disse feilene har satt langvarige spor som merkes i dag – ikke minst i Ukraina.

Frykt for eskalering

Putins nåværende krig er ikke bare et angrep på Ukraina, men også på Europas kjerneverdier: demokrati, rettsstat og menneskerettigheter.

Hans metoder – systematiske angrep på sivile mål, skoler, sykehus og energiinfrastruktur – er ikke bare krigsforbrytelser, men også forsøk på folkemord. Likevel er Vestens reaksjoner fortsatt preget av forsiktighet og frykt for eskalering. 

Vesten var opptatt av å snakke om normer og regler, men handlet sjelden når de ble brutt.

Jeppe Kofod
Tidl. utenriksminister

Vi har sendt våpen og innført sanksjoner, men har unnlatt å svare med nødvendig styrke. Mens Putin målrettet ødelegger Ukrainas energiinfrastruktur og risikerer å etterlate millioner uten varme og elektrisitet i vinterkulden, nøyes vi med fordømmelser og utilstrekkelige våpendonasjoner.

Hadde vi kommunisert klare konsekvenser for en enhver overskridelse fra starten av – og for eksempel gitt Ukraina muligheten til å ramme Russlands egne energianlegg – hadde Putin kanskje tenkt seg om to ganger.

Vestens nøling er Putins styrke

Putin forstår bare ett språk: maktens språk. Hver gang han krysser en rød linje uten konsekvenser, styrkes troen hans på at Vesten ikke tør å handle. Hvis vi ikke viser besluttsomhet, vil han fortsette sine overgrep – og ikke bare Ukraina, men Europas sikkerhet vil være i fare.

Derfor må vi understreke våre røde linjer, tydeliggjøre konsekvensene og reagere med handling som samsvarer med alvoret.

Hvis Russland bomber en transformatorstasjon i Ukraina, bør vi gi Ukraina de nødvendige langtrekkende våpnene for å treffe et lignende anlegg i Russland. Dette er ikke en eskalering, men en avmålt og legitim respons.

Hvis vi kommuniserer dette tydelig på forhånd, kan vi skape en reell avskrekkende effekt. Vestens nøling er Putins styrke – men ved å handle besluttsomt kan vi snu utviklingen. 

Enkel strategi

Europas fremtid avhenger av vår evne til å reagere sterkt og samlet. Det krever tre ting:

1. Effektiv våpenhjelp – vi burde ha levert jagerfly og langtrekkende missiler fra starten, og selv om Vesten leverer mer i dag, er vi langt fra mål.
2. Klar kommunikasjon om konsekvenser – en presis prinsipiell holdning for hva som skjer når røde linjer krysses.
3. Omstilling til en krigsøkonomi – Europa og våre støttespillere må kunne produsere og levere våpen og ammunisjon til Ukraina i en skala som kan overgå Russland og deres støttespillere. 

   Putin forstår bare ett språk: maktens språk.

   Jeppe Kofod
   Tidl. utenriksminister

Putins strategi er enkel: utmattelse.

Målet hans er å vente ut Vesten mens han sakte ødelegger Ukraina. Men vi har fortsatt mulighet til å snu krigens gang og styrke Ukrainas posisjon i fremtidige fredsforhandlinger. Det krever at vi overvinner frykten vår og handler med besluttsomhet. Bare ved å vise styrke kan vi sikre en varig fred – ikke bare for Ukraina, men for hele Europa.

De siste tiårene har lært oss én ting: røde linjer uten konsekvenser er bare tomme ord. Hver gang Putin krysser en grense, må han møte en reaksjon som gjør det umulig å gjenta handlingen.

Vestens lederskap er ennå ikke på plass, men det må finnes hvis vi vil sikre våre verdier og vår fremtid. Våre barn og barnebarn fortjener et Europa der despoter som Putin ikke lenger ser på oss som et kontinent med tomme løfter og avtagende styrke.

---

Dette innlegget ble først publisert i den danske avisen Altinget. Den er oversatt og publisert med forfatterens godkjennelse.