Vi er i ferd med å ofre våre digitale rettigheter i handelskrigen mellom USA og Europa

Våre digitale rettigheter er langt på vei i ferd med å bli en del av handelskrigen mellom USA og Europa.

Det er ikke minst DSA-en fra 2022 som er i skuddlinjen. Den er jo også veldig upraktisk for teknologigigantene, med sine krav om åpenhet og om å ta ansvar for å fjerne ulovlig innhold og desinformasjon, men det er jo for pokker akkurat det som er poenget.

Tilstanden før DSA var det ville vesten.

Tilstanden etter et effektivt implementert tilsyn med reglene i DSA-en, vil forhåpentligvis være en verden der vi, og ikke minst barn og unge, kan være langt mer trygge på de digitale plattformene. 

Det er veldig uheldig når håndteringen av GDPR gir begrensninger der det ikke burde være det.

Grit Munk
Digitaliseringspolitisk sjef, Ingeniørforeningen i Danmark

GDPR har noen år på baken, og etter hvert har vi gjort oss en hel del erfaringer, inkludert at det er et problem at reglene tolkes ulikt, at det til tider er like stor forsiktighet og et dokumentasjonspress som ikke alltid virker helt proporsjonalt med formålet. Det er definitivt rom for forbedring her.

Det utvikles og implementeres imidlertid et stort antall gode og nødvendige digitale systemer som er i full overensstemmelse med GDPR. Det er veldig uheldig når håndteringen av GDPR gir begrensninger der det ikke burde være det. Men i stedet for å skru tilbake lovgivningen, er det verdt å bruke energien på å rydde opp i misforståelser og overtolkninger.

Og det kan la seg gjøre. Det var tydelig på den store årlige OffDig-konferansen om offentlig digitalisering i mars, der flere konkrete vellykkede caser ble presentert.

Det var også oppmuntrende å nylig lese Politikens artikkel om superdatamaskinen Risø, utviklet av Danmarks Tekniske Universitet, som kan oppbevare alle data fra offentlig sektor og gi forskere – og gjennom dem store og små virksomheter – tilgang til vår enorme felles datamengde i full overensstemmelse med GDPR.

Man skal ikke samle inn data selv eller skaffe seg en kopi av datasett som man skal passe på og unngå å bruke til alt mulig annet spennende. I stedet får man resultatet av den ønskede analysen, fullstendig renset for sensitive personopplysninger.

Dette gir store muligheter, både for forskere og virksomheter, og for vår vilje til å dele data. 

Digitalisering er ikke bare teknologi. Digitalisering har en grunnleggende innvirkning på samfunnet, velferden og helsen vår.

Derfor handler digitalisering også om verdier – og om politikk. Digital lovgivning må beskytte verdiene våre, for de står ikke støtt i en verden der vi er avhengige av globale plattformer.

De europeiske verdiene om å sette mennesker og deres rettigheter i sentrum for den digitale omstillingen krever støtte fra lovgivning og tilsyn for å sikre at lovgivningen blir overholdt.

Det gjelder både i forbindelse å støtte inkludering, sikre valgfrihet på nett, fremme demokrati ved å sikre muligheter for deltakelse i det digitale offentlige rom, ivareta sikkerheten til enkeltpersoner, spesielt barn og unge på nett, og fremme digital bærekraft. 

Digital lovgivning må beskytte verdiene våre, for de står ikke støtt i en verden der vi er avhengige av globale plattformer.

Grit Munk
Digitaliseringspolitisk sjef, Ingeniørforeningen i Danmark

Disse verdiene er godt forankret blant EU-borgerne, viser tall fra EU-kommisjonens nettside:

«Fire av fem europeere mener det er viktig at offentlige myndigheter former utviklingen av kunstig intelligens og andre digitale teknologier for å sikre at de respekterer våre rettigheter og verdier.»

«42 prosent av europeerne anser falske nyheter og desinformasjon for å være et av de digitale temaene som har størst personlig innvirkning på dem.»

«86 prosent mener det er viktig å øke forskning og innovasjon for sikrere og mer robuste digitale teknologier.» 

Regulering og innovasjon er ikke nødvendigvis hverandres motsetninger.

Noe av det jeg lærte av å sitte i Konkurrancerådet var at det er innovasjon og monopoler til gjengjeld. De amerikanske digitale tjenestene vi er så avhengige av, ligger langt bak oss når det gjelder å oppfylle et verdisett som den europeiske.

De er rett og slett ikke laget for å oppfylle ønskene og behovene til verdens borgere, men for å tjene penger på brukerne. Det er for så vidt greit nok.

Men vi blir stadig mer veldig lei av det, så hvis vi ønsker å fremme digital innovasjon og Europas konkurranseevne på det digitale området, så er det kanskje akkurat her vi skal begynne og prøve å utvikle digitale løsninger som oppfyller ønskene om at de skal være i tråd med våre verdier. 

Det krever mer investeringsvillig kapital, det krever mer kompetanse, det krever forskning – og det har vi helt klart for lite av i Europa.

Det krever at vi får trimmet lovgivningen og styrket en enhetlig tolkning slik at reglene ikke stopper en utvikling som ikke skal stoppes. Men det krever definitivt også at vi ikke skal bevege oss bakover og forlate idealet om regulering som beskytter.

For hvis vi ønsker å fortsette digitaliseringen av samfunnet, er en av de viktigste konkurranseparameterne at vi har tillit til at nettaktiviteter, informasjonsstrømmer og nye KI-løsninger er trygge og sikre, og at vi kan dele dataene våre med forskere og bedrifter uten å miste all kontroll.

Man kan helt sikkert finne eksempler på at deler av den «tsunamien» av lovgivning som har blitt sendt til oss fra Brussel, bommer på målet.

Men å åpne opp for en deregulering som fjerner kravene til teknologigigantene, er bare til fordel for, vel, teknologigigantene. Og å gi opp beskyttelsen av våre personopplysninger fordi det er vanskelig å skulle jobbe på nye måter, der etterlevelse av lovgivning for eksempel er tenkt inn fra starten, er ikke bare å løpe gå desperat i feil retning.

Dette er grunnleggende problematisk når det handler om å skape et effektivt, rikt og trygt digitalt samfunn. 

---

Denne kronikken ble først publisert i danske Altinget. Den er oversatt til norsk av Ingrid Skovdahl.