Han håndterte de mektige, men klarte ikke å la være å misbruke sin egen makt

Ukultur

For mange på utsiden av forbundet har det virket litt merkelig at lojaliteten til Eggum har holdt seg såpass høy, såpass lenge som den har gjort. Selv etter nye avsløringer fra blant andre NRK og Aftenposten, har det vært vanskelig å oppdrive kritiske stemmer internt i Fellesforbundet.

I et forbund hvor mindre enn hvert femte medlem er kvinne, kan mistanken fort gå mot guttastemning, mot en røff og maskulin internkultur, og menn som ikke tar seksuell trakassering mot kvinner på alvor.

Én av kvinnene som uttalte til NRK at hun hadde fått upassende meldinger fra Eggum, sier at hun lot være å varsle fordi hun ikke har tillit til forbundets varslingsutvalg. Det peker i alle fall i retning av en veldig dårlig varslingskultur.

Det er ingen tvil om at Fellesforbundet har en jobb å gjøre, og faren er stor for at det kan være mange kvinner med ufortalte historier, enten det handler om Eggum eller andre mektige menn i forbundet, som ikke har maktet å komme ut på grunn av en slik ukultur.

Langsiktig og ambisiøs

Samtidig handler den vedvarende støtten til den avgåtte forbundslederen om noe mer enn menn som beskytter menn. Eggum har ledet Fellesforbundet siden 2015, og vært en del av forbundsledelsen siden 2010.

Disse årene har han brukt veldig godt.

Tilliten han har opparbeidet seg handler om solid organisasjonsarbeid, om en leder som veldig mange – også i de små avdelingene langt utenfor industrien – oppfattet stilte opp for dem, og om at han var et vandrende tariffleksikon som hadde de mest spissfindige detaljer om klausuler og historikk på selv de minste avtalene, lett tilgjengelig i hodet.

I tillegg fikk han en særdeles sentral rolle i hele LO-familien, da Fellesforbundet-mannen Hans-Christian Gabrielsen brått gikk bort i 2021, og ble erstattet som LO-leder av Peggy Hessen Følsvik fra Handel og kontor.

Med en LO-leder uten industrierfaring, ble Fellesforbundets leder en enda mer sentral skikkelse enn han ellers ville ha vært. Eggum vokste inn i posisjonen som den uomtvistelige arvtakeren til Følsvik – ikke minst fordi han også klarte å bilegge den mangeårige maktkampen mellom hans forbund og Fagforbundet.

I stedet bygget han og Mette Nord en solid maktallianse – og Fellesforbundets Kine Asper Vistnes og Fagforbundets Helene Harsvik Skeibrok ble bygd opp som neste generasjons ledere i hvert sitt forbund. Det ble sørget for at de to ble veldig godt kjent med hverandre lenge i forveien, for å sikre at alliansen kunne bli enda sterkere etter at Nord og Eggum var ute.

Det vitner om hvor langsiktig og ambisiøs Jørn Eggum var.

Fallet

Desto større ble fallet. Samtidig som metoo-bevegelsen vokste frem og fylte alle medieflater i 2017, innledet forbundsleder Jørn Eggum et forhold med en tillitsvalgt i en klubb i eget forbund – tilsynelatende uten å klare å koble de to tingene med hverandre.

«Disse kvinnene hadde ikke bedt om slike meldinger, men jeg var dum nok til å sende dem likevel», skriver en etterpåklok Eggum på Facebook.

Eggum håndterte makt, han håndterte mektige Arbeiderparti-politikere, han håndterte en organisasjon med sprikende kulturer og mange menn med veldig sterke meninger. Men som mange menn før ham, klarte han ikke å la være å benytte seg av den makten han selv hadde, til å presse seg på kvinner som ikke ønsket hans oppmerksomhet.

Han falt for eget grep, men uavhengig av alt annet – et så voldsomt fall er en personlig tragedie for den som står i det.

Men dette er også et hardt slag for det Fellesforbundet Eggum etterlater seg. Det er de som nå må rydde opp etter ham. Og de må rydde opp i en kultur hvor dette i det hele tatt kunne skje, og hvor dette litt for lenge ble bortforklart og unnskyldt. 

Tomrom

Det er gått halvannen måned siden Jørn Eggum trakk seg som forbundsleder og ble sykmeldt. I mellomtiden har Fellesforbundet vært en organisasjon i villrede.

Underveis har kommunikasjonsstrategien vært å si så lite som mulig, og det offisielle svaret vært at ingenting skal avgjøres før Eggum trer ut av sykmelding, og selv kan fortelle sin egen utgave av historien. Jo lenger tid det har gått, jo mer uholdbar ble denne strategien.

Selv om savnet etter Eggum fremdeles er sterkt blant mange, så må det derfor ha vært en lettelse for både den gjenværende ledelsen, for ansatte og for tillitsvalgte ute i avdelingene, at det endelig ble en avklaring onsdag kveld.

Hel ved

Nå blir Christian Justnes etter alle solemerker ny leder, og han er trolig godt kvalifisert for jobben. Til tross for at han kommer fra byggbransjen, og ikke fra Fellesforbundets tyngdepunkt – industrien, så er han en høyt respektert person i forbundet. Han blir sett på som «hel ved», en mann med mye kunnskap og integritet.

Men når både Eggum og Vistnes er ute, er det i utgangspunktet en betydelig svekket ledelse som står igjen. Og det gjenstår å se om den rolige og alvorlige sørlendingen Justnes klarer å virke like samlende og inspirerende som Eggum har vært for forbundets medlemmer.

Fellesforbundet har valgt å avstå fra muligheten til å innkalle til et ekstraordinært landsmøte. Justnes og ny nestleder vil dermed bli valgt i et lukket rom, uten at vi får vite hvilke kamper som eventuelt skjer på innsiden. Det er fordeler og ulemper med det.

Fordelen er at lederskiftet kan skje relativt raskt, og at man unngår en offentlig maktkamp. Ulempen er at det kanskje blir enda vanskeligere for Justnes å overbevise hele forbundet om at han er den rette til å ta forbundet videre.

Uansett blir det en tøff jobb fremover. Men med Eggum ute av kabalen, blir det i det minste litt lettere.