Høyre får ikke gjennomslag for kriselov-forslag

Statsforvalteren eller forsvarsevnen

– For å sette det på spissen, i en situasjon der Europa står i brann kan ikke en innsigelse hos miljøavdelingen hos statsforvalteren være viktigere enn å få opp forsvarsevnen, sa parlamentarisk nestleder i Høyre, Trond Helleland, til Altinget da forslaget ble fremmet. 

Helleland viste spesielt til et eksempel fra hans eget hjemfylke, Buskerud, der Kongsberg Gruppen har ønsket å bygge et nytt kontorbygg. Men dette tar tid, fordi et påbegynt renseanlegg ikke er ferdig, og ikke vil stå ferdig før i 2029. 

Derfor har miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, som på det tidspunktet var Statsforvalteren i Oslo og Viken, lagt inn innsigelse. Avdelingen mener at ytterligere påkobling på dagens renseanlegg, som ikke er fornyet, vil kunne medføre risiko for forurensning, økning av ulovlige utslipp og en forverring av tilstanden i Oslofjorden. 

Kontorbygget det er snakk om, vil først kunne være klart i 2028, sier Trond Helleland, altså ikke alt for lenge før renseanlegget er klart. 

– Og hva er viktigst da? Å styrke forsvarsevnen eller fire–fem måneder med litt økte utslipp?

Nå har det resonnementet fått støtte. Sist uke varslet kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng til NRK at regjeringen gir tillatelse til Kongsberg Gruppen for å bygge det nye kontoret tross miljøinnsigelsen.

Finnes allerede

Likevel støtter ikke Arbeiderpartiet forslaget til Høyre i Stortinget. Det gjør heller ikke Senterpartiet, hvis kommunalfraksjon i mars sa til Altinget at «Høyre tar opp en interessant og viktig problemstilling», og at «planprosesser tar i dag altfor lang tid».

I instillingen viser flere partier til et svarbrev fra kommunalministeren, som ble bedt om sin vurdering. 

«I den grad det er mulig, mener jeg de ordinære saksbehandlingsprosessene i plan- og bygningsloven bør følges, selv i ekstraordinære situasjoner», sier blant annet kommunalministeren. Hun viser til at det tidligere er vedtatt midlertidige beredskapsregler i plan- og bygningsloven, men at disse da er lagt til kommunene og ikke staten.

Kommunalministeren sier at hun oppfatter at det særlig er innsigelsesretten til statsforvalteren som Høyre mener er utfordrende. 

«Forslaget er imidlertid lite treffende som løsning for å ivareta sikkerhetspolitiske hensyn siden det er begrenset til å gjelde unntak for enkelte midlertidige tiltak. Midlertidige tiltak etter plan- og bygningsloven er i utgangspunktet tiltak med en varighet på inntil to år. Forslaget vil dermed ikke ha noen betydning for innsigelsessaker som gjelder varige tiltak, slik tilfellet er på Kongsberg», sier Kjersti Stenseng videre.

Videre viser kommunalministeren til at det allerede i dag finnes unntak i plan- og bygningsloven «som sikrer raskere prosesser ut fra blant annet sikkerhetsmessige hensyn».

«Loven har et omfattende unntak for Forsvaret, med en forskriftshjemmel som gjør det mulig å vedta ytterligere unntak dersom Forsvaret mener det er behov for dette».

Statsråden avslutter med å si at det kan «være aktuelt å fremme forslag om å innføre en permanent beredskapshjemmel i plan- og bygningsloven som kan omfatte ulike typer ekstraordinære hendelser».

«Forutsetningen for dette mener jeg likevel er at viktige prinsipper i loven ikke tilsidesettes, slik som det kommunale selvstyret og behovet for å ivareta viktige nasjonale og regionale interesser». 

Ikke fornøyd med statsforvalteren

Høyre hadde også landsmøte i mars. Og der kom det tydelig frem at partiet mener at Statsforvalteren har for mye makt i arealsaker. 

Der gikk partiet nemlig inn for å svekke innsigelsesretten til Statsforvalteren. Dette er nå en del av Høyres program for neste periode (2025-2029).

Helt konkret står det at Høyre vil «redusere Statsforvalter sin mulighet til innsigelse i saker som ikke er av nasjonal betydning, samt redusere fylket sin mulighet for innsigelse i lokale saker som ikke har regional betydning».

Det fikk Venstre, en av Høyres foretrukne regjeringspartnere, til å reagere. 

– Dette er veldig bekymringsfullt, og noe vi kommer til å motsette oss kraftig, sa Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn til Altinget i etterkant av Høyres landsmøte.

Også NHO har rykket ut mot Statsforvalteren i det siste. 

Altinget kunne i februar fortelle om et brev NHO sendte til Nærings- og fiskeridepartementet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Energidepartementet.

Der ber organisasjonen om «mer balanserte vurderinger» hos Statsforvalteren i arealsaker.

NHO frykter at det kan oppstå en ubalanse i Statsforvalterens vurdering som kan føre til at samfunnets energi, klima- og næringspolitiske mål ikke blir vektlagt i tilstrekkelig grad, og at statsforvalteren i sin rolle som forvaltningsmyndighet i for liten grad gjenspeiler helhetlig nasjonal politikk, fortalte NHO til Altinget den gangen.