Kan statsråden gje svar på kor mange helsedirektørar og intensivplassar det finst i det statlege og regionale helsevesenet per mars 2025?

I spørsmålet etterspørres antall personer med direktørtittel i det statlige og regionale helsevesenet og antall intensivplasser. Jeg antar at spørsmålet avgrenses til ansatte i helseforetak og regionale helseforetak – altså spesialisthelsetjenesten samlet sett. Intensivplasser ligger nødvendigvis også innenfor denne delen av helsetjenesten.

Jeg vil innledningsvis nevne at antall ledere i spesialisthelsetjenesten må ses i sammenheng med hva som er en hensiktsmessig organisering av de mer enn 150 000 ansatte som arbeider i denne delen av helsetjenesten, mens antall intensivsenger må ses opp imot faglige behov, både i ordinær drift og ved en eventuell krise. Det er med andre ord ganske ulike vurderinger som ligger bak variasjonen i disse to tallstørrelsene.

Helse- og omsorgsdepartementet har i forbindelse med spørsmålet innhentet informasjon fra de regionale helseforetakene. Oppsummert viser dette materialet at det er 338 personer med ordet «direktør» i tittelen i de regionale helseforetakene og alle underliggende og felleseide helseforetak. I forbindelse med svar på spørsmål nr. 1706 til skriftlig besvarelse har departementet innhentet opplysninger som viser at det er om lag 644 personer med ordet «direktør» i tittelen hvis man også inkluderer den øvrige statlige helseforvaltningen, altså direktorat, tilsyn osv.

Samtlige helseforetak har en administrerende direktør med en toppledergruppe. Direktør er imidlertid ikke en ensartet tittel som brukes gjennomgående likt i alle helseforetakene. Noen steder benyttes for eksempel «klinikksjef», mens andre steder benyttes «klinikkdirektør» for personer med ganske tilsvarende ansvarsområde. Antall personer med «direktør» i tittelen gjenspeiler dermed ikke uten videre antall ledere med lederansvar på de øverste nivåene i organisasjonen.

Helse- og omsorgsdepartementet har nylig mottatt årlig melding fra de regionale helseforetakene, der de rapporterer overvåknings- og intensivkapasiteten i regionen. Departementet gjennomgår og kvalitetssikrer nå rapporteringen fra de regionale helseforetakene, og vil be de regionale helseforetakene om supplerende informasjon ved behov.

I 2022 ble det innført en ny metode for å beregne intensivkapasitet ved norske sykehus ved at det er definert ulike kategorier senger. Det ble også utarbeidet en felles metodikk for beregning av intensivkapasitet ved normal drift, ved økt kapasitet og kapasitet ved beredskap. Det er derfor ikke mulig å sammenligne tall for intensivplasser før og etter 2022.

Kategori 0 er senger ved ordinær sengepost. Kategori 1 er forsterkede observasjonssenger, kategori 2 er en sengeplass som skal ha ressurser i form av utstyr, kompetanse og bemanning for organstøttende behandling av to organ. Sengeplassen skal være tilgjengelig som akutthjelp hele døgnet, hele året, uavhengig av helg og høytid (24/7/365). Kategori 3 er en sengeplass som skal ha ressurser i form av utstyr, kompetanse og bemanning til fullverdig intensivmedisinsk behandling inkludert sedasjon, invasiv mekanisk ventilasjon og annen nødvendig organstøttende behandling. Sengeplassen skal være tilgjengelig som akutthjelp hele døgnet, hele året, uavhengig av helg og høytid (24/7/365).

Kategori 2 og 3 er de sengene som inngår i rapporteringen for antall intensiv- og overvåkingsenger i normal drift i årlig melding til departementet. Rapporteringen så langt viser at det i 2024 var 466 intensiv- og overvåkingsenger i normal drift (kategori 2 og 3)
I en situasjon med full beredskap og behov for flere intensiv- og overvåkingsenger, slik som det for eksempel var under pandemien, vil kapasiteten innen kategori 2 og 3 kunne utvides betydelig. Sengetallene for beredskapskapasitet vil dermed være langt høyere enn tallet for kategori 2 og 3 senger. Rapporteringen fra helseregionene viser at det er 832 senger i kategori 2 og 3 ved full beredskap.

Mitt krav til de regionale helseforetakene er at intensivkapasiteten i Norge fortsatt skal styrkes, slik at vi kan stå godt rustet ved fremtidige kriser. Dette kan bety flere plasser, men det betyr også å forbedre tilgangen til personell, lokaliteter, planer osv. Sykehusene skal ha en intensivkapasitet som håndterer naturlige variasjoner og en beredskap som gjør at sykehusene ved større kriser raskt kan skalere opp intensivkapasiteten. I denne sammen-heng er fleksibilitet og omdisponering av personell, inkludert øvelser og kompetanse, viktig. Jeg vil etter endelig gjennomgang av rapporteringen vurdere eventuelle ytterligere krav til de regionale helseforetakene.