Korleis meiner Statsministeren at ei slik overivrig detaljstyring og auka byråkratisering av sjukehusa frå Helseministeren, passar inn i ambisjonen om at tillitsreformen skal vere eitt av regjeringa sine viktigaste prosjekt?

Det er helt riktig at tillitsreformen er et viktig prosjekt for regjeringen. Målet med tillitsreformen er å gi innbyggerne de tjenestene de trenger til rett tid. Det er en tydelig sammenheng mellom kvalitet i tjenestene og tillit til offentlig sektor. Tillitsreformen må balansere hensynet mellom nødvendig rapportering og tillit.

Ventetidsløftet er et unikt partssamarbeid mellom de største fagforeningene i sykehusene, arbeidsgiverorganisasjonene i privat, ideell og offentlig sektor, og staten ved statsråden og de regionale helseforetakene. Partene møtes jevnlig for å drøfte status og tiltak. I møtene diskuteres tiltak som bedre arbeids- og oppgavedeling, bedre pasientflyt, behovsstyrt poliklinikk, digital hjemmeoppfølging, reduksjon av unødvendige kontroller og digitale løsninger som sparer tid. Noe av dette er tiltak som vil få effekt på litt lengre sikt og som vil understøtte arbeidet med et stabilt lavere nivå for ventetider, i tråd med målene i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Vi benytter samtidig ulike former for mer kortsiktige tiltak fordi det over tid hadde bygget seg opp mange ventende pasienter. Denne våren intensiveres derfor bruken av ekstrapoliklinikk, bruken av avtalespesialister og kjøp av kapasitet fra private aktører.

Det er helt nødvendig at helseforetakene og de regionale helseforetakene har oversikt over pasientflyt, kapasitet og aktivitet for å nå styringsmålene. Helse- og omsorgsministeren ba om fast rapportering og ukentlige møter fordi de regionale helseforetakene ikke hadde klart styringsmålene sine knyttet til ventetider så langt. For pasientene er det viktig at ventetidene reduseres. God oversikt og gode rutiner for å raskt fange opp områder der ventetidene er for lange eller økende, er viktig for å kunne sette inn målrettede tiltak og for at sykehusene skal kunne lære av hverandre.

Helse- og omsorgsdepartementet opplever at dialogen i ukesmøtene er konstruktiv og at den økte oppmerksomheten på nettopp pasientflyt, kapasitet og aktivitet har vært avgjørende for å sette inn riktig tiltak på riktig sted. De regionale helseforetakene har videreutviklet gode verktøy for å følge med på utviklingen og understøtte pasientbehandlingen som vil være til god nytte framover, samtidig som fellesmøter gir grunnlag for samordning og erfaringsoverføring. Helsepersonellet som jobber ekstra i arbeidet med ventetidsløftet bruker primært sin tid på pasientbehandling.

Det er tid for fornying og effektivisering i offentlig sektor. Tillitsreformen som bygger på den norske arbeidslivsmodellen er viktig for å lykkes med dette arbeidet.