%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Jenny Klinge svarer 
Jan Christian VestreVil helseministeren gjera noko for å bidra til at det blir teke ei raskare avgjerd om å fremme alternativ til titandioksid i legemiddel, som å legge press på Direktoratet for medisinske produkt for å få saka behandla raskare?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
I 2022 vart det forbode å bruke tilsetningsstoffet titandioksid i mat. Stoffet kan forstyrre funksjonen til arvematerialet vårt og såleis vera kreftframkallande. Framleis blir det likevel brukt i medisinar, også i medisinar som mange tek mykje av, som Paracet og Ibux. Vil helseministeren gjera noko for å bidra til at det blir teke ei raskare avgjerd om å fremme alternativ til titandioksid i legemiddel, som å legge press på Direktoratet for medisinske produkt for å få saka behandla raskare?
14. august 2022 skreiv NRK.no dette i artikkelen «Stoffet er nå forbudt i mat – men fortsatt tillatt i Paracet og Ibux»:
«I Norge brukes titandioksid i over 700 legemidler. Det brukes for å gi hvit farge, i tillegg til å beskytte mot UV-stråler som kan trenge inn og bryte ned virkestoffene. Stoffet finnes blant annet i reseptfrie midler som Paracet, Ibux og Viagra.
Magasinet Vi omtalte EFSAs konklusjon tidligere i sommer.
Tore Midvedt, spesialist i medisinsk mikrobologi, mener bruken burde forbys på samme måte som i mat.
– Det er ikke tvil om at titandioksid i medisin er like farlig som i mat, sier han.
Selv om mengden av stoffet er mindre i medisiner, kan konsentrasjonen av titandioksid lokalt i tarmen bli høy, ifølge professoren. Det kan ha skadelig effekt på cellene som er i deling, og potensielt føre til kreft.»
Vidare frå den nemnte artikkelen i NRK:
«EFSA-rapporten viser også at tilsetningsstoffet kan føre til betennelse i tarmen. 40.000 nordmenn sliter med inflammatoriske tarmsykdommer.
– Jeg mener at det ikke er etisk greit å bruke dette i legemidler. Tarmproblemer gir ekstremt mye plager, men er veldig nedprioritert, sier ernæringsbiolog Marit Kolby.»
Bruken av titandioksid i mat og i medisin blir regulert av ulike regelverk og styrt fra EU. Norske helsemyndigheiter bør gjera sitt beste for å påverke og påskunde viktige prosessar både nasjonalt og internasjonalt som kan bety noko for helsa til nordmenn. Bekymringane kring at bruken av stoffet kan skade helsa er tilstrekkeleg begrunna til at det er forbode i mat frå 2022. Det same føre var-prinsippet må gjelde for medisinar òg.
Som et føre-var-tiltak har det europeiske organet for matsikkerhet (EFSA) innført forbud mot titandioksid i mat. EFSA publiserte en omfattende rapport om bruk av titandioksid i mat i 2021. De konkluderte med at det ikke er vist at titandioksid i mat gir sykdom. Samtidig kunne ikke studiene utelukke at titandioksid muligens kan skade DNA, og føre til helseskader som kreft. Det var derfor ikke mulig å fastsette hvilke mengder titandioksid som er trygt å bruke i mat.
Fordi det ikke kan utelukkes at titandioksid kan gi helseskade, har EU som et sikkerhetstiltak bestemt at titandioksid ikke lenger skal brukes i mat. De internasjonale matsikkerhets-organene i Verdens helseorganisasjon, USA, Canada, Storbritannia og New Zealand har i motsetning til EFSA konkludert med at titandioksid trygt kan brukes i mat.
Titandioksid brukes som hjelpestoff i mange legemidler, men i svært små mengder. Titandioksid har mange viktige egenskaper, blant annet å beskytte virkestoffet mot lys så det ikke inaktiveres, og bidra til at tabletter løses opp. I tillegg brukes det til å farge tabletten eller kapselen hvit, men det er ikke den viktigste egenskapen. Titandioksid har vært brukt i tusenvis av legemidler i mange tiår uten påvist helseskade. Legemidler gjennomgår omfattende undersøkelser og testing før de blir godkjent til bruk i Norge og EU. I tillegg overvåkes alle legemidler så lenge de er i bruk, for å sikre at nytten er større enn risikoen.
Mengden titandioksid man får i seg ved å ta tabletter er liten sammenlignet med det man får via mat. De fleste voksne får i seg 200 - 1100 mg titandioksid per dag via mat. Til sammen-likning tilsvarer dette et inntak av 120 - 2200 tabletter daglig. Daglig anbefalt dose Paracet er maks 8 tabletter og Viagra 1 tablett. Det er for øvrig bare en liten andel av titandioksid i legemidler som suges opp i tarmen. Størstedelen av titandioksid skilles ut uendret i avføringen.
EU og det europeiske legemiddelbyrået (EMA) undersøker om det er mulig å fase ut titandioksid som hjelpestoff i legemidler. Det er ikke angitt noen tidslinje for dette arbeidet. Foreløpig er det ikke funnet gode nok alternativer som kan erstatte titandioksid sine egenskaper i legemidler uten at det går utover legemidlets kvalitet, sikkerhet og effekt.
En utfasing av titandioksid vil omfatte svært mange legemidler, og kreve omfattende undersøkelser og testing av de berørte legemidlene. I tillegg vil legemidlene måtte gjennomgå ny evaluering for godkjenning av regulatoriske myndigheter.
Dersom det blir besluttet å fase ut titandioksid i legemidler, er det viktig at denne prosessen gjennomføres på en kontrollert måte slik at vi unngår leveringsvansker og mangel på legemidler. En slik omlegging vil antakelig pågå i minst 10 år og føre til økte legemiddel-priser.
I Europa er det om lag 90.000 godkjente legemidler til mennesker som inneholder titandioksid. Et forbud mot titandioksid i legemidler vil føre til mangel på mange viktige legemidler som for eksempel antibiotika og legemidler mot diabetes.
Den potensielle risikoen knyttet til bruk av titandioksid i legemidler må veies mot de store helseproblemene som kan oppstå ved krav om en rask utfasing av titandioksid som hjelpestoff.
