Hvordan vil statsråden bruke det offentliges innkjøpsmakt til å øke forbruket av norsk frukt og grønt og dermed til økt beredskap, bedre folkehelse og bærekraftig matproduksjon?

Offentlig sektor utgjør en stor og viktig innkjøper av mat og drikke. Innkjøp gjennom offentlig sektor blir i økende grad sett på som et viktig virkemiddel for å fremme et sunt kosthold, men også for å fremme innkjøp av f.eks. norske mat- og drikkevarer. Hvilke mat- og drikkevarer som kjøpes inn og serveres i det offentlige, har stor helsemessig betydning for den som spiser maten. Samtidig har det også betydning for klima og miljø, samt for etterspørselen.

For meg som helse- og omsorgsminister er det viktig at mat som kjøpes inn og serveres i offentlige virksomheter, tar hensyn til kostrådene. Vi vet at inntaket av frukt, bær og grønnsaker i befolkningen er langt under det som er anbefalt, og at et økt inntak i alle grupper av befolkningen vil gi bedre helse og forebygge en rekke sykdommer. Helsedirektoratet har allerede utviklet en nasjonal veileder om ernæringshensyn i offentlige anskaffelser av mat- og drikkeprodukter og måltider i offentlige virksomheter som ikke driver heldøgns forpleining. Målet med veilederen er å styrke ernæringshensyn i offentlige anskaffelser av mat- og drikkeprodukter og/eller måltidstjenester. Innunder dette ligger også å stille krav til mengde og utvalg når det gjelder frukt, bær og grønnsaker. Helsedirektoratet vil utvikle en tilsvarende veileder for virksomheter som driver heldøgnsforpleining.

Et kosthold i tråd med anbefalingene vil også kunne bidra til et mer klimavennlig kosthold. Helsedirektoratet har publisert omtale av klima- og miljøpåvirkning relatert til kostrådene. Under omtalen av rådet om at frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider, står det at et økt forbruk av frukt, bær og grønnsaker vil være gunstig for klima og miljø. Videre at å velge norske eller økologiske grønnsaker, frukt, bær og poteter kan være klima- og miljøvennlige valg.

Regjeringen innførte i januar i 2024 krav til at klima- og miljøhensyn i offentlige innkjøp skal vektes med minst 30 %. Dette kravet gjelder også offentlige innkjøp av mat- og drikkevarer. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har utformet en veileder som skal hjelpe offentlige oppdragsgivere med å ivareta de nye reglene om klima- og miljøhensyn. I veilederen omtales hvordan reglene kan ivaretas i forbindelse med mat og måltidstjenester, og der vises det også til at forbruk i tråd med nasjonale kostråd vil kunne bidra til utslippsreduksjoner.

Regjeringen har en ambisjon om å øke bruken av norskprodusert og lokal mat i offentlige virksomheter, og offentlige oppdragsgivere har allerede gode muligheter for å legge til rette for lokale og regionale leverandører gjennom offentlige innkjøp. Blant annet har oppdragsgiver mulighet til å vektlegge kvalitet over pris i den enkelte anskaffelse, noe som i enkelte tilfeller kan være til fordel for norskprodusert mat. For eksempel får leverandører av frukt og grønnsaker, som kan tilby norsk frukt og grønt, en bedre skår i anbudskonkurransen om levering til skolefruktordningen. I «Oppskrift for mer lokalmat», som ble lagt frem av landbruks- og matministeren i januar i år, blir det vist hvordan ulike aktører i næringskjeden, inkludert forvaltningen, kan bidra til å fremme lokalmat og -drikke fra norsk jordbruk og reindrift. Del to av oppskriften handler om hvordan offentlige innkjøpere kan inspireres til å øke andelen av lokalprodusert mat og drikke med mål om å øke andelen mat og drikke som kjøpes inn lokalt. Dette gjelder også lokalprodusert frukt og grønt.

Jeg mener det er et stort potensial for å øke omsetningen av både norsk, sunn mat gjennom offentlige innkjøp. Det er utarbeidet krav og veiledning til virksomheter om hvordan dette kan gjøres. Det finnes gode eksempler fra virksomheter som har brukt disse mulighetene, og dette kan brukes som inspirasjon både for offentlige og private virksomheter som kjøper inn og serverer mat – enten det er i kantiner, på sykehjem eller i barnehager.