Vil statsråden gå i dialog med produsenter av medisinsk utstyr og medisiner for å redusere mengden plast og papp som brukes for å pakke inn utstyret?

Emballasje er viktig for å ivareta kvalitet og holdbarhet til legemidler og medisinsk utstyr ved lagring og transport. Legemidler godkjennes av europeiske legemiddelmyndigheter i ulike samarbeidsprosedyrer der også Norge deltar, mens produsentene av medisinsk utstyr påser at produktene oppfyller kravene i regelverket. Begge produktgruppene er underlagt et omfattende internasjonalt regelverk som skal sikre at produktene er effektive. Vurderinger av om produkter er overemballert er ikke en del av godkjenningsordningen for legemidler og CE-merkingen av medisinsk utstyr.

I tillegg til emballasje inneholder legemidler og medisinsk utstyr pakningsvedlegg og brukerveiledning på papir. Dette er pålagt i regelverket for legemidler og medisinsk utsyr for å sikre brukerne tilgang til god brukerveiledning. For å redusere miljøbelastningen, har EU utarbeidet egne regler om elektronisk bruksanvisning for profesjonell bruk av visse typer medisinsk utstyr. Forslag til nytt europeisk regelverk for legemidler åpner for nasjonale muligheter for å erstatte papirpakningsvedlegg med elektroniske løsninger. Direktoratet for medisinske produkter jobber sammen med Felleskatalogen, Legemiddelindustrien, Farma Norge AS, Apotekforeningen og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon for økt bruk av digitale pakningsvedlegg i befolkningen. Når nytt regelverk for legemidler tillater det, vil departementet jobbe for en gradvis utfasing av pakningsvedlegg på papir i Norge.

Ny emballasjeforordning i EU trådte i kraft 11. februar 2025 og vil gjelde fra 18 måneder etter dette. Arbeidet med å innlemme rettsakten i EØS-avtalen og i norsk rett pågår. Formålet med forordningen er å fremme miljømessig bærekraft gjennom hele emballasjeverdikjeden, beskytte miljøet mot negative virkninger fra emballasje og emballasjeavfall, bidra til å fremme en sirkulær økonomi, samt bidra til et velfungerende indre marked. Forordningen gjelder med noen unntak også for legemidler og medisinsk utstyr og vil derfor på sikt få betydning for bruken av plast og pappemballasje i legemidler og medisinsk utstyr, så lenge mennesker og dyrs helse og sikkerhet ivaretas.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet som har ansvar for regelverket om grunnstønad, er blitt forelagt den delen av spørsmålet som gjelder dette regelverket og svarer følgende:

«Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser til at grunnstønad ytes til en person som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har visse nødvendige ekstrautgifter. Det er et vilkår at den løpende ekstrautgiften minst tilsvarer sats 1 på drøyt 9 000 kroner. Høyeste sats (sats 6) tilsvarer knapt 45 000 kroner. Hvilke utgifter som kan dekkes, er uttømmende regulert i folketrygdloven. Dette gjelder ekstrautgifter til drift av tekniske hjelpemidler, til transport, til hold av førerhund eller servicehund, til fordyret kosthold ved nødvendig spesialdiett og som følge av slitasje på klær og sengetøy. Avfallsinnsamling er en kommunal oppgave. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ikke oversikt i hvilken grad kommunene tar ekstra betalt for større/flere søppeldunker og i så fall hvor stor en slik ekstrautgift er. Det vil uansett ikke være naturlig at folketrygdens grunnstønadsordning skal utvides for å dekke ev. økte utgifter knyttet til oppgaver som kommunene har ansvar for.»