Ap med ny kraftpakke – får kald skulder fra Arnstad

Symptombehandling

Statsminister Støre sa til pressen at dette er tiltak han fremmet allerede for to uker siden, og at dette lå på bordet til Senterpartiet, før regjeringsbruddet.  

Marit Arnstad sier til Altinget at hun ikke vil kommentere interne drøftinger i regjeringen. 

– Men de forslagene som er lagt frem vil i sum bety at innbyggere i Norge vil kunne få mye større forutsigbarhet når det gjelder strømpriser, og det har vært et veldig sentralt krav fra dere?

– Vi er positive til forslag som gjør at folk får billigere strøm. Men det Arbeiderpartiet gjør her, det er å bruke mange milliarder kroner for å prøve å reparere konsekvensene av et kraftsystem som blir stadig mer dysfunksjonelt. Det ligger ingen forslag i den pakken som egentlig handler om endringer av systemet, eller å ta tak i de mer underliggende strukturelle utfordringene knyttet til det norske kraftmarkedet, og det norske kraftmarkedets tilknytning til EU og kablene.

Selv om mange kan peke på at det Arbeiderpartiet la frem i dag er tiltak som går i retning det resultatet Senterpartiet ønsker seg, kaller Arnstad tiltakene for symptombehandling, i stedet for å se på hva man kan gjøre med endringene i selve systemet.

– Så vi mener fortsatt at de ikke tar tak i de reelle problemene.

– Men er ikke tiltakene en fordel før man eventuelt får endret dette systemet?

– Ja, vi er med på tiltak som reduserer prisene på strømmen til folk. Men du kan ikke over tid ha et system, og ha en ordning, der du bare pøser ut milliarder for å kamuflere det som er svakheten i selve systemet.

Istedenfor må man være villig til å adressere de underliggende årsakene og de strukturelle svakhetene, mener Arnstad.

– Så på mange måter så ønsker vi et oppgjør med dagens strømpolitikk, og en endring av kursen. 

Det ser ut som regjeringen vil få støtte for forslaget sitt om fastpris. Både Høyre, Frp, SV, MDG og Senterpartiet sier at de er positive.  

Ikke informert EU

Jonas Gahr Støre var tydelige på at de fem resterende rettsaktene fra Ren energi-pakken ikke skal innføres, hverken i denne stortingsperioden eller den neste. Det er snakk om elmarkedsdirektivet, elmarkedsforordningen, Acer-forordningen, styringsforordningen og risikoberedskapsforordningen.

Det argumenteres for at disse ikke vil tjene norske interesser. 

Likefullt er Norge, som signatur til EØS-avtalen, bundet til å ta alle rettsakter som er EØS-relevante inn i norsk lov. Alle disse fem er EØS-relevante, og skal derfor i teorien bli tatt inn. 

– Når det nå ikke gjøres, har du pratet med EU og fått forsikring om at det er greit?

– Nei, jeg har ikke pratet med EU om det nå, svarer Terje Aasland til Altinget.

– Vi er kontinuerlig i dialog med europeiske myndigheter. Og vi er veldig opptatt av EØS-avtalen og hvordan denne innrammingen skal være trygg, framtidsrettet og forutsigbar for norsk næringsliv, i møte med det viktige europeiske markedet, fortsetter han. 

Likevel, vil han gjøre en ting klart, som er blitt sagt svært mange ganger de siste ukene. 

– Det er ingen tvil om at det er utfordringer i det europeiske kraftmarkedet.

– Og det er utfordringer i det europeiske kraftmarkedet som vi er nødt til å ha svar på, før vi går videre med disse markedsreglene. 

26. februar skal EUs nye energikommisær, danske Dan Jørgensen, legge frem sin handlingsplan for energi i EU.

Aasland svarer ikke på hvorvidt den norske regjeringen avventer den handlingsplanen, men han ønsker å påpeke at EU gjør mye bra. Han peker blant annet på at EU nettopp har lansert et konkurransekompass, som går gjennom hvordan Europa skal styrke sin konkurransekraft.

– Kjempebra. Helt i tråd med norske interesser, sier han om den lanseringen.

Til slutt vil Aasland gjerne si en ting. 

– Og da har jeg lyst til å bare appellere til at når man har kraftutveksling, sånn som vi har i dag, og ulike kraftsystemer møter hverandre, så må det være sånn at vi har en samfunnsmessig optimal utnyttelse av ressursene. Hvis ikke, så er det plutselig noen som stiller mer ressurser til rådighet enn det andre avgir. Og det blir feil.

– Så vi må finne en symmetri og et balansepunkt i dette samarbeidet i fortsettelsen. Og det ser vi at ikke er løst akkurat nå, og derfor har statsministeren så tydelig gitt uttrykk for det vi mener er riktig.