Bakus ubehagelige sannhet: «1,5 gradersmålet glipper. Det er rett og slett et faktum»
Det er ingenting som tyder på at det internasjonale samfunnet har det som trengs for å nå sitt store klimamål. Er det på tide med et oppgjør med 1,5-gradersmålet?
Simon Friis Date
Redaktør, Altinget Klima (DK)For andre år på rad arrangeres FNs internasjonale klimatoppmøte i et år som vil sette temperaturrekord.
Ifølge den internasjonale organisasjonen for meteorologer, WMO, har planetens temperatur allerede steget med 1,5 grader over førindustrielt nivå.
– Behovet er akutt. Gevinsterne er store. Og tiden er knapp, sa FNs generalsekretær i plenumssalen i Bakus olympiske stadion.
Likevel er det ingenting som tyder på at verden er på vei til å nå Parisavtalens store mål om å begrense planetens temperaturøkning til 1,5 grader innen år 2100. Vi er på vei mot tre grader. Og fossilindustrien har fortsatt sin storhetstid.
Det internasjonale samfunnet må innse det.
Hvis du mister bussen, må du ta den neste. Du går ikke bare hjem og gråter.
Glen Peters
Forskningssjef, Cicero
Det mener i hvert fall Glen Peters.
De siste tjue årene har han forsket på globale utslipp av fossil energi og deres innvirkning på klimaendringer. De siste 16 årene har han vært seniorforsker ved det norske klimaforskningssenteret Cicero.
– 1,5 gradersmålet glipper. Vi må rett og slett erkjenne at det er slik verden går akkurat nå, sier han.
– Det er bare et faktum.
Vakte oppsikt
I fjor vakte det stor oppsikt da Sebastian Mernild, klimaforsker og medlem av FNs klimapanel, tok et oppgjør med 1,5-gradersmålet.
«Vi bør nå for alvor fokusere på temperaturøkningen på 2,0 grader og de nødvendige tiltakene i forhold til en ambisiøs klimareduksjon», skrev han i en kommentar i Altinget.
Også rundt korridorene og mellom landenes paviljonger summes det om at tiden har løpt ut for et urealistisk mål.
Hvis du snakker med noen av kildene som er i Baku, lufter noen aktører sine betraktninger om hvor lenge det er fornuftig å late som om 1,5 grader er et realistisk mål.
Og om et oppgjør med målet faktisk kan anspore til klimahandling i seg selv:
Mangel på klimahandling har konsekvenser. Derfor er vi ikke lenger i den verden vi var i da Parisavtalen ble signert. Men det er ikke noen som vil si dette offentlig ennå. I hvert fall ikke midt i en COP-forhandling.
1.5-målet har gjort en forskjell
Det er ingen god grunn til å droppe målet, sier Concitos EU-sjef Jens Mattias Clausen, når Altinget møter ham i korridorene på Olympiastadion.
– Du kan si at det ikke er økonomisk eller politisk mulig akkurat nå. Men det er fortsatt mulig innenfor fysikkens grenser. Og så må vi gjøre alt vi kan for å holde oss innenfor målet, sier han.
Spør du Jens Mattias Clausen, har 1,5-gradersmålet hatt en veldig konkret, positiv effekt på de globale utslippene. Han peker på fastsettelsen av EUs klimamål som et eksempel.
Da EU i 2019 bestemte seg for å heve CO2-reduksjonsmålet i 2030 fra 40 prosent til 55 prosent, var det med Parisavtalens 1,5-gradersmål i tankene.
Det samme var tilfellet da EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen presenterte sitt forslag til et nytt klimamål for 2040 i februar, som er 90 prosent.
Det tallet hentet hun fra EUs klimaråd, som hadde gitt råd til europeiske politikere om å gå for et mål på minst 90 prosent – nettopp med henvisning til kravene i Parisavtalen og EUs ansvar for å leve opp til dem.
– 1,5-gradersmålet gjør at vi er på et bedre sted enn vi ellers ville gjort, sier Jens Mattias Clausen.
– Det er ikke godt nok at vi står der vi gjør, men det hadde vært verre uten målet.
Ikke jobben til de rike
1,5 grader er stadig målet.
Hvis man skal tro skiltene på Bakus olympiske stadion-vegger, ser det ikke ut til at COP-vertslandet Aserbajdsjan, den største produsenten av fossilt brensel, som forventer å utvide sin produksjon av fossilgass med 33 prosent innen 2035, har gitt opp.
«COP29: Mobilizing funds and eneabling action to keep 1,5 degrees within reach», er et av slagordene som er malt på de midlertidlige veggene på Olympiastadion.
«Øk ambisjonene. Aktiver handling. Hold 1,5 grader innen rekkevidde og la stå igjen», står der et annet sted.
Spør du Jens Mattias Clausen, er det flere grunner til å holde fast på 1,5 gradersmålet.
– Men det viktigste er å holde seg til hvorfor vi har det, sier han.
– Målet eksisterer fordi de små øystatene fikk det forhandlet om som et spørsmål om deres overlevelse. Det er de som eier målet, fordi det er deres overlevelse som står på spill. Derfor er det ikke opp til oss fra det globale nord som skal si at vi gir opp målet – spesielt ikke så lenge det fortsatt er fysisk mulig.
Glen Peters er enig, til tross for hans vitenskapelig begrunnede skepsis til realismen i målet.
Han minner også om at formuleringen i Parisavtalen ikke er så firkantet. I avtaleteksten fra 2015 fremhever FN-landene at temperaturstigningene skal være «et godt stykke under» to grader, og at man skal «forfølge ambisjonen om å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader.»
Alt er ikke tapt, påpeker Glen Peters.
– Hvis du mister bussen, må du ta den neste», som han sier.
– Du går ikke bare hjem og gråter.