Bakus ubehagelige sannhet: «1,5 gradersmålet glipper. Det er rett og slett et faktum»

1.5-målet har gjort en forskjell

Det er ingen god grunn til å droppe målet, sier Concitos EU-sjef Jens Mattias Clausen, når Altinget møter ham i korridorene på Olympiastadion.

– Du kan si at det ikke er økonomisk eller politisk mulig akkurat nå. Men det er fortsatt mulig innenfor fysikkens grenser. Og så må vi gjøre alt vi kan for å holde oss innenfor målet, sier han.

Spør du Jens Mattias Clausen, har 1,5-gradersmålet hatt en veldig konkret, positiv effekt på de globale utslippene. Han peker på fastsettelsen av EUs klimamål som et eksempel.

Da EU i 2019 bestemte seg for å heve CO2-reduksjonsmålet i 2030 fra 40 prosent til 55 prosent, var det med Parisavtalens 1,5-gradersmål i tankene.

Det samme var tilfellet da EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen presenterte sitt forslag til et nytt klimamål for 2040 i februar, som er 90 prosent.

Det tallet hentet hun fra EUs klimaråd, som hadde gitt råd til europeiske politikere om å gå for et mål på minst 90 prosent – nettopp med henvisning til kravene i Parisavtalen og EUs ansvar for å leve opp til dem.

– 1,5-gradersmålet gjør at vi er på et bedre sted enn vi ellers ville gjort, sier Jens Mattias Clausen.

– Det er ikke godt nok at vi står der vi gjør, men det hadde vært verre uten målet. 

Ikke jobben til de rike

1,5 grader er stadig målet.

Hvis man skal tro skiltene på Bakus olympiske stadion-vegger, ser det ikke ut til at COP-vertslandet Aserbajdsjan, den største produsenten av fossilt brensel, som forventer å utvide sin produksjon av fossilgass med 33 prosent innen 2035, har gitt opp.

«COP29: Mobilizing funds and eneabling action to keep 1,5 degrees within reach», er et av slagordene som er malt på de midlertidlige veggene på Olympiastadion.

«Øk ambisjonene. Aktiver handling. Hold 1,5 grader innen rekkevidde og la stå igjen», står der et annet sted.

Spør du Jens Mattias Clausen, er det flere grunner til å holde fast på 1,5 gradersmålet.

– Men det viktigste er å holde seg til hvorfor vi har det, sier han.

– Målet eksisterer fordi de små øystatene fikk det forhandlet om som et spørsmål om deres overlevelse. Det er de som eier målet, fordi det er deres overlevelse som står på spill. Derfor er det ikke opp til oss fra det globale nord som skal si at vi gir opp målet – spesielt ikke så lenge det fortsatt er fysisk mulig.

Glen Peters er enig, til tross for hans vitenskapelig begrunnede skepsis til realismen i målet.

Han minner også om at formuleringen i Parisavtalen ikke er så firkantet. I avtaleteksten fra 2015 fremhever FN-landene at temperaturstigningene skal være «et godt stykke under» to grader, og at man skal «forfølge ambisjonen om å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader.»

Alt er ikke tapt, påpeker Glen Peters.

– Hvis du mister bussen, må du ta den neste», som han sier.

– Du går ikke bare hjem og gråter.