Forslag om sterkt svekket vassdragsvern: Dramatisk, uforsvarlig og udemokratisk
Tirsdag kan det historiske vernet av norske vassdrag bli sterkt svekket, alt på grunn av et ugjennomtenkt og uforsvarlig forslag som hverken er forankret i folket eller partiene. Det må ikke skje, skriver Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.


Truls Gulowsen
Leder, NaturvernforbundetDet er allerede 1.800 vannkraftverk i Norge, og mer enn to tredeler av vassdragsnaturen er allerede påvirket av kraftutbygging. Bare 390 av de gjenværende vassdragsperlene er vernet og renner fritt. De vernede vassdragene er en minst like viktig del av norsk naturvern som nasjonalparkene. De er resultatet av en årelang miljøkamp, fra Vettisfossen, Mardøla og Alta, til Jens Stoltenberg i 2001 endelig annonserte at tiden for de store vannkraftutbyggingene var over.
Det er kanskje lett å glemme, men vann, elver og bekker er avgjørende deler av økosystemet, og nettopp disse naturtypene er under sterkt press, blant annet fra kraftutbygging, forurensing og andre inngrep.
Vet de hva de gjør?
Nå står vassdragsvernet igjen for fall. I forbindelse med stortingsmeldingen om flom og skred fremmet flertallet i Stortingets energi- og miljøkomité (Frp, Ap, H, Sp og KrF) et forslag som i praksis fører til sterkt svekket beskyttelse av de vernede vassdragene. Vi kan ikke forstå at politikerne bak forslaget skjønner hva de er i ferd med å gjøre.
Forslaget lyder: «Det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1MW i vernede vassdrag, der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende tiltak, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses som akseptable.»
Prosessen rundt dette dramatiske forslaget er dermed en grunn i seg selv til å stemme imot.
Truls Gulowsen
Leder, Naturvernforbundet
Hvis dette blir vedtatt, vil vernede vassdrag bli likestilt med alle andre vassdrag. Flomdemping brukes bare som eksempel. Totalvurderingen overlates til den til enhver tid sittende konsesjonsmyndighet, og vurderingskriterene blir de samme som for alle andre naturinngrep: nytte mot miljøkostnader.
Her vil vi minne om tidligere statsminister Einar Gerhardsens advarsel fra 1963:
«Så lenge kampen står om det enkelte vassdrag, kan det alltid mobiliseres så mye politisk press, at utbyggingssynet seirer. For å unngå en slik utvikling, der Norges enestående natur spises opp bit for bit, er det nødvendig å få en samlet plan, der man binder opp og konkret fastslår hvilke vassdrag som skal fredes, og hvilke vassdrag som skal bygges ut.»
Denne vurderingen står seg godt også i dag.
Uansvarlig prosess
Det omstridte forslaget ble fremmet direkte i siste fase av komitéarbeidet. Det var aldri med i meldingen fra regjeringen. Det har heller ikke vært på høring, fagetatene har ikke sagt sitt, og det er ikke godt utredet. Det bryter med en helt vesentlig del av norsk forvaltning og demokratisk praksis. Regjeringen har en utredningsinstruks, og Stortinget skal på vegne av folket fatte sine vedtak på et godt opplyst grunnlag. Prosessen rundt dette dramatiske forslaget er dermed en grunn i seg selv til å stemme imot.
Ingen demokratisk forankring
Forslaget har heller ikke forankring i noen av de involverte partienes programmer, programutkast eller landsmøter. Selv om noen av partiene er for en viss oppmykning, er det ingen som i dag har gått til valg på en sterk svekkelse av vassdragsvernet.
Vi vet det ofte er politisk vanskelig å snu i siste liten. Men i denne situasjonen er konsekvensene av vedtaket så store, at det ikke er tvil om at det ansvarlige er å stemme nei. Vi kan ikke la hasteprosesser og bakromsbeslutninger avgjøre de vernede vassdragenes framtid.
Avstemningen skjer tirsdag 11. februar. Det er ingen skam å snu!
