Justering av alternativkostnaden må skje i tråd med Stortingets intensjon

Vi forventer derfor at utredningen og påfølgende justering ikke brukes som et middel for å redusere prisene på legemidler ytterligere. Norge har allerede noen av de laveste prisene i Europa, og det utfordrer tilgangen til nye legemidler.  

Helseminister Vestre la 10. april fram ny stortingsmelding om prioritering, uten å adressere problemet med at verdien på dagens alternativkostnad ikke er justert på over ti år. Når denne er lavere enn andre faktorer i helsetjenesten, som hele tiden blir pris- og produktivitetsjustert, fører det til feilprioriteringer.

Det er dette partiene på Stortinget har tatt ansvar for å justere.  

Norge betaler lite

Stortinget peker også på at den lave betalingsviljen for innovasjon er en utfordring. Mens internasjonale aktører investerer tungt i innovasjon, betaler Norge lite sammenlignet med andre europeiske land.

Vi er i mindre grad er med på å finansiere utviklingen av de nye, livsviktige behandlingene som kommer på markedet. 

Det betyr at vi i mindre grad er med på å finansiere utviklingen av de nye, livsviktige behandlingene som kommer på markedet. Dette påvirker Norges attraktivitet til å tiltrekke investering i forskning og utvikling ved utdanningsinstitusjoner og sykehus, til å tiltrekke legge kliniske studier til Norge, og det påvirker hvor raskt nye medisiner lanseres i Norge.  

Før et nytt legemiddel tas i bruk i norsk helsetjeneste, gjøres det en beregning på hvor kostnadseffektivt det er. Beregningene resulterer i et anslag på hvor mye ekstra det koster å frembringe et ytterligere godt leveår med å ta i bruk legemidlet. Et godt leveår betyr i denne sammenhengen ett år med god livskvalitet, også kalt et kvalitetsjustert leveår. 

Ti år gammel grense

Hvor mye myndighetene er villige til å betale for et godt leveår, avgjør dermed hvilke medisiner og behandlinger pasienter kan få. Et legemiddel er i utgangspunktet ansett som kostnadseffektivt dersom bruken av det medfører ett ytterligere leveår for en ekstra kostnad på 275.000 kroner, eller lavere. 

Norske myndigheter måler altså effekten av en ny medisin utviklet i dagens prisnivå mot en ti år gammel grense for betalingsvillighet. Det fører til feilprioriteringer og at mange nye medisiner ikke blir tilgjengelig for norske pasienter. Det er dette Stortinget nå ber regjeringen om å gjøre noe med. 

Seks prosent på legemidler

Dagens alternativkostnad er for lav til å ta høyde for den medisinske utviklingen. Mange av de nyeste behandlingsmetodene er kostbare, men kanskje ikke så kostbare som det kan virke som, dersom de ble målt opp mot en verdi som er justert opp i tråd med de siste års prisutvikling.

At Stortinget nå har tatt ansvar og ber regjeringen justere verdien, er nødvendig for å opprettholde en rettferdig og mer riktig vurdering av kostnadseffektiviteten, og sikre at den faktisk er relevant som en som en målestokk for effektiv ressursbruk. 

Det meste i helsetjenesten handler ikke om legemidler. 

Det meste i helsetjenesten handler ikke om legemidler. Omtrent seks prosent av helseforetakenes budsjetter brukes på legemidler, og kun hvis det kan dokumenteres at de møter høye krav til økonomisk effekt.

De resterende 94 prosentene i helsebudsjettet møter ikke de samme kravene til kost-nytte. En justering av alternativkostnaden vil bidra til en mer riktig og kostnadseffektiv bruk av disse seks prosent av helsebudsjettet.

Det har kanskje ikke den store innvirkning på helsebudsjettet som helhet, men det har alt å si for om Norge oppfattes som et land det er attraktivt å legge kliniske studier til og markedsføre nye legemidler i.