Norge må tenke sikkerhet utover kuler og krutt

Med sikkerhetspolitikk høyt på agendaen, er det betimelig å minne om at verken klimaendringene eller Russlands president Vladimir Putin respekterer landegrenser.

Denne våren holder partiene sine landsmøter. Nå må partiene samle seg om en handlekraftig politikk som faktisk sikrer en trygg verden for fremtidige generasjoner. I en tid med store omveltninger og uro bør klimatiltak fortsatt være en sentral del av Norges beredskapsplan. Norske politikere må tenke helhetlig om sikkerhet.

Tredoblet klimafinansiering

Klimakrisen er den største sikkerhetstrusselen mot alt liv på jorden. 2024 var det varmeste året som noensinne er målt, og første gang vi krysset grensen for 1,5 grader oppvarming. Men som alle andre kriser, rammer klimakrisen forskjellig. Fattige land i det globale sør er over fire ganger så sårbare overfor klimaendringene som rike land. Utviklingsland har bidratt med en brøkdel av utslippene, men sitter igjen med mesteparten av regninga. Nå må rike land som Norge ta ansvar. 

I en tid med store omveltninger og uro bør klimatiltak fortsatt være en sentral del av Norges beredskapsplan.

Marte Hansen Haugan og Arne Næss-Holm

Klimaendringene er en såkalt trusselforsterker. Flom, tørke, sykloner og havnivåstigning øker sannsynligheten og omfanget av matmangel, konflikt og fordrivelse av befolkninger. Særlig små øystater, land uten kystlinje og de aller fattigste og minst utviklede landene er overrepresentert på den dystre klimakatastrofestatistikken. På klimakonferansen COP29 i november ble det derfor enighet om å tredoble støtten fra rike land til utviklingsland til totalt 300 milliarder USD i året. Norge må følge etter og minst tredoble sin klimafinansiering. 

Vi henger overraskende langt etter

Dessverre er ikke denne tredoblingen å spore blant et flertall av norske partier. Basert på historiske utslipp og nåværende betalingsevne er Norges rettferdige andel av klimaregningen beregnet til 65 milliarder kroner i året. Likevel ble kun en fjerdedel av dette, 16,6 milliarder, gitt til klimafinansiering i 2023 – da teller vi også tre milliarder i private investeringer. Store deler av dette gikk til å finansiere utslippskutt i mellominntektsland. Vår forventing er at klimafinansiering økes betydelig og kommer i tillegg til tradisjonell bistand som må ha fattigdomsbekjempelse og nødhjelp som hovedformål.

Selv om utslippsreduksjon er et godt formål i seg selv, utgjør manglende klimatilpasning og naturkatastrofer den største risikoen for fattige land som har lite utslipp å kutte. Av norsk klimafinansiering går kun én femtedel til tilpasningstiltak som klimasmart landbruk og sikring av infrastruktur, resten til utslippskutt. I tråd med Parisavtalen skal det være en jevn fordeling av dette. Her bør Norge se til EU, der flere institusjoner og medlemsland når nettopp dette målet.

Norge er best i klassen på mye, men når det er snakk om klimatilpasning, henger vi overraskende langt etter.