Norge må vise vei i skogen

CO₂-opptak i skog må økes  

Parisavtalen slår fast at verden må oppnå balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser i løpet av andre halvdel av dette århundret. For at balansemålet skal nås, må opptakene av CO₂ i skog økes.

Landene er forpliktet til å sette sine mål utfra en høyest mulig ambisjon. Norge er et stort skogland med en solid økonomi, og har et særlig ansvar for å sette mål som stimulerer mest mulig til økte opptak og reduserte utslipp i skog- og arealbrukssektoren. 

For at balansemålet skal nås, må opptakene av CO2 i skog økes.

Anne Delphin
Næringspolitisk rådgiver, Norskog

Jo friskere og sunnere skogen er, og jo mer den vokser, jo mer CO₂ binder den. Derfor vil alle tiltak som øker skogarealet, eller som fremmer tilveksten i skogen, også være positive for klimaet. Dette kan være tiltak som planting og stell av ungskog, eller arbeid som forebygger skogskader.

Hvordan trevirket fra skogen brukes, påvirker også den samlede klimaeffekten. Når det brukes til langlevde treprodukter – og aller helst gjenbrukes, vil karbonet holdes lagret i lang tid. Bygninger og andre produkter av tre er et svært stabilt karbonlager. Tiltak som øker dette karbonlageret, gir også en positiv klimaeffekt. Om man steller ungskogen riktig, kan andelen av tømmeret som kan brukes til slike langlevde treprodukter økes betydelig.

Norge har et stort potensial for å øke opptaket av CO₂ i forvaltet skog gjennom målrettede addisjonelle tiltak. Rapporten Klimakur 2030 identifiserte en rekke slike tiltak, og i den forrige klimameldingen ble en del av disse pekt ut som særlig aktuelle. Tiltakene i meldingen hadde et samlet opptakspotensiale på ca. 6,5–8 millioner tonn CO₂ årlig mot år 2100. Til sammenligning var de totale utslippene fra veitrafikken ca. 8 millioner tonn i 2023.

Må gi klarere styringssignaler

Vi mener at Norges oppdaterte klimamål må gi klarere styringssignaler enn i dag for økte CO₂-opptak i skog og langlevde treprodukter. 

Verden har ikke råd til å gå glipp av det meropptaket av CO2 vi kan oppnå på lang sikt.

Anne Delphin
Næringspolitisk rådgiver, Norskog

Dagens mål er at utslipp og opptak i sektoren isolert sett skal gå i netto null, og målhorisonten er den samme som for det generelle økonomidekkende målet. Den betydelige klimaeffekten av tiltak i skogsektoren vil aldri synliggjøres med så korte målhorisonter. Skogen vokser sakte, og tiltak som gjøres i forvaltet skog vil ikke kunne bidra mye frem mot 2030 eller 2035, men vil ha stor betydning på sikt. I tillegg er slike tiltak langt rimeligere enn andre måter å fange CO₂ på. Verden har ikke råd til å gå glipp av det meropptaket av CO₂ vi kan oppnå på lang sikt ved å gjøre tiltak i skog i dag.

Norge står fritt til å melde inn også andre mål enn de overordnede økonomidekkende målene. Derfor har vi foreslått at Norge melder inn et tallfestet tilleggsmål for CO2-opptak i skog, med tidshorisont mot 2100. Da vil målet være langsiktig nok til å kunne fange opp de betydelige effektene tiltak i skog kan ha for å nå Parisavtalens balansemål.

Ambisjonsnivået må ikke svekkes

Det er kun effekten av addisjonelle klimatiltak i skog som bør telles med. At opptakene er addisjonelle betyr at de skal følge av tiltak som går ut over det vi ville ha gjort uten ekstra innsats. 

Her står Norge fritt og har mulighet til å gå foran og vise vei.

Anne Delphin
Næringspolitisk rådgiver, Norskog

At EU har valgt å telle med alle utslipp og opptak i sektoren betyr ikke at Norge kan tillate seg å gjøre det samme. Å telle alt opptak og utslipp i skog ville svekke ambisjonsnivået for norske klimamål og bryte med viktige premisser for Parisavtalen. Her står Norge fritt og har mulighet til å gå foran og vise vei.

Vi mener at det vil gi den klareste styringseffekten hvis man holder utslipp og opptak i skog- og arealbrukssektoren adskilt. En nettotilnærming hvor utslipp fra eksempelvis avskoging kommer til fratrekk på effekten av ekstratiltak i skogbruket, vil bidra til å svekke de riktige insitamentene. Et samlet nettomål for sektoren skaper uklarhet om hvilken politikk som faktisk virker. 

Fordi skogen er sårbar for klimaendringer, og den utgjør vårt ressursgrunnlag, ønsker vi å bidra til stabilisering av klimaet. Vi opplever bred enighet om å stimulere til økt CO₂-opptak i skog. Ved å fortsatt sette kortsiktige klimamål, uten et eget blikk på skogen, vil klimatiltak i skog aldri bli relevante.

Den nye tilnærmingen vi foreslår til norske klimamål, vil kunne bidra til å snu situasjonen vi har i dag, der alle snakker om at økte CO₂-opptak i skog er viktig, men virkemidlene uteblir.