Oljefondets siste kull

Forrige uke markerte organisasjonene bak denne kronikken at det er 10 år siden Stortinget vedtok at det var uetisk for det norske folks felles sparepenger, Oljefondet, å være investert i kullselskaper. På arrangementet deltok politikere fra SV, Arbeiderpartiet og Høyre, som alle var enige om at ingen på Stortinget faktisk ønsker at fondet skal være investert i kull. Likevel er Oljefondet fortsatt Europas største investor i den mest forurensende energikilden i verden, i en tid der konsekvensene av klimakrisen for alvor skyller over oss. Hvordan er det mulig?

Da en enstemmig finanskomité i 2015 vedtok å trekke fondet ut av kull, var intensjonen en gradvis utfasing. I tråd med denne intensjonen ble reglene derfor skjerpet i 2019. Tiltakene fungerte: Fondet solgte seg ut av store kullselskaper, og avgjørelsen skapte ringvirkninger i finansmarkedene. Stortingets vedtak bidro til økt oppmerksomhet rundt de skadelige konsekvensene av kullindustrien, noe som presset mange selskaper til å endre adferd. Utfasing var godt i gang, og en rekke store investorer fulgte etter. 

Når vi ikke tjener penger på det, hvorfor selger ikke fondet seg bare ut av sektoren?

Men så stanset det opp. 10 år burde ha vært god nok tid til å fullføre utfasingen. Likevel viser en ny analyse fra Nordisk Senter for Bærekraftig Finans at Oljefondet fortsatt har 142,8 milliarder kroner investert i selskaper som driver med kullvirksomhet. Hele 69 milliarder er investert i selskaper som planlegger nye kullprosjekter eller forlenger levetiden til eksisterende gruver, stikk i strid med målene i Paris-avtalen som Norge har forpliktet seg til. I dag har nærmere 100 finansinstitusjoner strengere regelverk enn Oljefondet. 

Fremtidens fond, fortidens investeringer

Når store deler av finansverden har sagt farvel til kull, er det ikke bare fordi de ønsker å fremstå som grønne og etiske. Institusjonelle investorer som Oljefondet skal spare penger for fremtidige generasjoner, mens kull er fortidens energikilde. Ifølge det Internasjonale Energibyrået (IEA) har etterspørselen etter kull allerede nådd toppen og vil stupe de neste årene. Fondets egen rapportering viser faktisk at fondet har økt avkastningen sin ved å selge seg ut av selskaper med stor klimarisiko, hovedsaklig kullselskaper. Når vi ikke tjener penger på det, hvorfor selger ikke fondet seg bare ut av sektoren?

Det enkle svaret er at de ikke har lov. Mandatet, som fondet har fått fra Stortinget, krever at fondet skal være en indeksnær investor og at de skal være bredt investert i hele finansmarkedet. Med andre ord: Så lenge kullindustrien fortsatt finnes, er fondet forpliktet til å være investert i den, med mindre selskapene bryter med de etiske retningslinjene. Dermed blir det en politisk avgjørelse om fondet skal trekke seg ut av kull eller ikke, siden det er Stortinget som bestemmer det etiske rammeverket.