Reaksjonene hagler etter nytt klimamål: – Absurd

Hopper over tiltak

Flere på Stortinget er langt fra fornøyde.

MDG-leder Arild Hermstad mener målet er «oppskriften på et nytt mageplask for norsk klimapolitikk». 

– Målet er ikke i tråd med Parisavtalen, og det er ikke i tråd med de faglige rådene de har fått. Det er skuffende at Arbeiderpartiet skroter målet som forplikter oss til å kutte i Norge.

– Å fortsette å lene seg på kvotekjøp utsetter klimakuttene, gjør at norsk næringsliv sakker akterut og at de som kommer etter oss må ta drastiske grep som kunne vært unngått dersom regjeringen hadde lagt opp til en planlagt overgang nå. 

Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn er heller ikke imponert.

– Nok en gang velger regjeringen å hoppe over tiltakene vi trenger nå, og vil heller snakke om mål ti år frem i tid. De går også mot faglige råd om et delmål for å kutte utslipp nasjonalt, men vil lene seg på kvotekjøp.

Både Rotevatn og Hermstad har sin tydelige løsning på hvordan man skal få til mer.

– Det er fint med nye klimamål, men det vi virkelig trenger er en ny regjering med et sterkt Venstre som får fart på den grønne omstillingen av Norge, mener Rotevatn.

– Jeg hadde håpet at Ap hadde lært av tidligere fadeser, men dette viser klart at det bare er en ting som kan sørge for at Norges utslipp kuttes med 80 prosent innen 2035 og det er et sterkt MDG over sperregrensen, sier Arild Hermstad.

– Hull i hodet

SV-nestleder Lars Haltbrekken sier til Altinget at det er «uaktuelt for SV å være med på et klimaforlik som ikke kutter norske klimautslipp og ikke bygger norske grønne arbeidsplasser».

– Vi står på kanten av en klimakatastrofe. Det er rett og slett dumt av Norge å ikke bidra.

– Dette er absurd fra klimaministeren. Vi må kutte utslipp her hjemme. Den eneste måten å sikre det, er å ha et nasjonalt klimamål.

Haltbrekken trekker frem norsk næringsliv, og peker på at de har behov for  «forsikringer på at staten er med på laget, og stabile forutsetninger».

– Det er hull i hodet å sponse utenlandsk industri med milliarder av kroner på bekostning av norsk næringsliv.

Rødt-nestleder Sofie Marhaug vil hittil ikke si så mye om det nye målet, og vil vente på regjeringens klimamelding som kommer neste uke. På spørsmål om målet er noe hun ser for seg at Rødt kan støtte i Stortinget sier Marhaug at hun «tenker at vi må se på helheten før vi kan ta stilling til innholdet».

– I utgangspunktet er vi interessert i å få enighet om et rettferdig, handlekraftig og realistisk klimaforlik. Om det er mulig å få til, kommer an på forutsetningene og hvor de ulike partiene legger seg, sier hun.

– Utrygghet for framtida

Også misfornøyd, men av andre grunner, er Frp-leder Sylvi Listhaug.

– Vi hører Arbeiderpartiets nye slagord om å skape trygghet for framtida. Så lanserer de nesten samtidig en ny klimapolitikk som skaper utrygghet for framtida, sier hun til Altinget.

– Få andre enn Arbeiderpartiet tror at de nåværende klimamålene vil nås. Svaret deres er å blåse opp de urealistiske klimamålene enda mer.

Listhaug mener det nye målet «er totalt frikoblet fra virkeligheten».

– Og virkemidlene som må til for å nå dem vil koste norske skattebetalere dyrt og svekke konkurransekraften for norske bedrifter ytterligere. Dette det siste folk og bedrifter trenger når prisene på det aller meste stiger og norske bedrifter trenger økt lønnsomhet og verdiskapning, er Frp-lederen sin beskjed.

Hun viser til at norske utslipp hittil bare er kuttet med rundt 9 prosent sammenlignet med 1990.

– At svaret på det skal være å sette enda mer urealistiske mål med minst 70-75 prosent innen 2035 faller på sin egen urimelighet.

Svært uklokt

Parlamentarisk leder i Sp, Marit Arnstad, starter sitt svar til Altinget med å peke på EU.

– I EU er det nå stor splid om nivået på deres klimamål for 2035. Da er det svært uklokt av statsråden å legge seg på et såpass høyt nivå.

– Det norske folk skal ikke ha en betydelig større omstillingsbyrde enn våre naboland. Tiden for urealistiske og fordyrende klimamål må være over, sier hun.

Arnstad synes det fremstår uklart «hvor mye av målet som skal tas nasjonalt, hvilken rolle kvoter skal ha, og hva statsråden faktisk ønsker å lovfeste».

– Dette er viktige detaljer som vil gi store utslag for folk og næringsliv de kommende årene.

KrF-representant i energi- og miljøkomiteen, Kjell Ingolf Ropstad, peker på at KrF i sitt utkast til partiprogram har gått inn for et ønske om kutt på 80 prosent. Men han er forsiktig med å uttale seg for mye før den nye klimameldingen er presentert, og KrF har landet hva de skal mene på sitt landsmøte, som er i slutten av april, sier han til Altinget.

Høyre har hittil ikke kommentert målene, men opplyser til Altinget at de ønsker se på helheten i hva som kommer fra regjeringen, før de bestemmer seg for hva de vil gjøre. 

Enorm ansvarfraskrivelse

Fra klimabevegelsen sin side er det lite optimisme å spore. Samtlige som har reagert er særlig skuffet over at det ikke foreligger et eget nasjonalt delmål.

– Det er skuffende at regjeringen ikke følger rådet fra sin egen fagetat om å sette et mål for norske utslippskutt i 2035, sier Zero-leder Stig Schjølset.

Schjølset viser til at klimaministeren argumenterer med at man trenger enklere mål for ikke å svekke målenes legitimitet og troverdighet, som en årsak til hvorfor det ikke er gått inn for et nasjonalt delmål.

– Dette er det motsatte av et enkelt mål. Nå vet vi ikke om kuttene skal gjøres i Norge, i EU eller internasjonalt. Det gir lite forutsigbarhet både for politikken og næringslivet, sier Schjølset. 

– Vi vet hva som må gjøres, og vi vet hvilke virkemidler som trengs. Det er ikke lenger noen gode unnskyldninger for å fortsette å sette vage og svake mål. Dette er et mageplask for Arbeiderpartiets klimaambisjoner, avslutter Zero-sjefen.

Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, mener det er «svært skuffende» at Norge dropper et nasjonalt delmål.

– Et slikt mål er avgjørende for omstillingen. Dette må Stortinget rette opp, sier han.

Spire-leder Elise Åsnes mener regjeringen «svikter totalt».

– I stedet for å kutte utslipp i Norge, lanserer de et tafatt klimamål og åpner for enda mer kvotekjøp. Dette er en enorm ansvarsfraskrivelse.

– Nå legger vi all lit til Stortinget. De må ta ansvar og heve ambisjonene. Norge kan ikke kjøpe seg fri fra klimakrisa – utslippene må kuttes rettferdig, raskt og her hjemme, sier Åsnes.