Regjeringen trenerer kjernekraftdebatten
Arbeiderpartiet sier de vil utrede kjernekraft. Samtidig ber regjeringen Stortinget si nei til en uavhengig vurdering fra verdens ledende ekspertorgan, IAEA. Hva prøver de egentlig å oppnå? skriver Jonny Hesthammer og Øyvind Aas-Hansen.


Jonny Hesthammer
Administrerende direktør, Norsk Kjernekraft AS
Øyvind Aas-Hansen
Bærekraftsdirektør i Norsk Kjernekraft ASPå Arbeiderpartiets landsstyremøte i februar ble det tydelig kommunisert at partiet ønsker å «utrede fremtidig produksjon av kjernekraft i Norge». Programkomitéleder Tonje Brenna uttalte til NRK at partiet var «åpne og nysgjerrige». Samtidig gav statsminister Jonas Gahr Støre motsatt signal da han på møtet hevdet at kjernekraft er både dyrt og tar for lang tid.
Nå har regjeringen gjort det klart at de ikke ønsker en uavhengig ekspertvurdering fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Dermed synliggjør de med all tydelighet at de ikke står bak landsstyrets ønske om en reell utredning av kjernekraft. I hvert fall ikke med det første.
Hvorfor si nei til uavhengig ekspertise?
Det er Kristelig Folkeparti som fremmet forslaget regjeringen nå vil stoppe. De har bedt om en såkalt INIR-revisjon (Integrated Nuclear Infrastructure Review). Dette er en helhetlig fagfellevurdering for å hjelpe medlemsstater til å evaluere et lands infrastruktur med tanke på innføring av kjernekraft.
Mye tyder på at energiministeren ikke har tatt seg bryet med å kontakte IAEA.
Jonny Hesthammer og Øyvind Aas-Hansen
Norsk Kjernekraft AS
Flere land, som Estland og Polen, har brukt denne metoden for å skaffe et solid beslutningsgrunnlag. INIR gjennomføres til kostpris, og er dermed en svært rimelig investering for å få objektiv kunnskap om Norges forutsetninger for kjernekraft.
Forslaget fra KrF begrunnes blant annet med at kjernekraftutvalget kan ha stor nytte av en slik rapport. De fremhever også at rapporten vil belyse mulighetene for industriutvikling gjennom utnyttelse av norsk industrikompetanse i leverandørnæringen for kjernekraftverk.
Det vil altså ikke regjeringen ha noe av. I et brev signert energiminister Terje Aasland, ber han Stortinget avvise forslaget med begrunnelse at det «antageligvis vil medføre dobbeltbehandling» med kjernekraftutvalgets arbeid, og at erfaringer fra andre land tilsier at «en INIR-gjennomgang ikke vil kunne foreligge i tide til at kjernekraftutvalget kan nyttiggjøre seg gjennomgangen». Men dette stemmer ikke, og mye tyder på at energiministeren ikke har tatt seg bryet med å kontakte IAEA. Det har derimot Norsk Kjernekraft gjort.
IAEA og LO er uenige med regjeringen
Norsk Kjernekraft spurte IAEA direkte om hvor lang tid en INIR-gjennomgang vil ta. Svaret? Hele prosessen kan være ferdig på 6–7 måneder, altså i god tid før kjernekraftutvalgets rapport skal foreligge i april neste år. Ifølge IAEA vil dette gi utvalget tid til å adressere anbefalingene i den omfattende rapporten. De er også tydelig på at INIR-gjennomgangen vurderer selvevalueringsrapporten og at det derfor ikke er en «dobbeltbehandling» slik Aasland påstår. Her har Aasland rett og slett ikke gjort hjemmeleksen sin.
Her har Aasland rett og slett ikke gjort hjemmeleksen sin.
Jonny Hesthammer og Øyvind Aas-Hansen
Norsk Kjernekraft AS
Også LO tar til orde for at regjeringen skal utføre en INIR-revisjon. I en kronikk i FriFagbevegelse begrunner LO-sekretær Are Tomasgard dette med at kjernekraftutvalget trenger det beste tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget som kan oppdrives før de legger frem sine konklusjoner neste år. Siden det er IAEA som har størst kompetanse, mener Tomasgard det snarest bør igangsettes en metodisk analyse i regi av ekspertbyrået.
Når LO, Norges største arbeidstakerorganisasjon, går inn for en INIR, bør dagens Ap-regjering faktisk lytte.
Tomasgard deler heller ikke Aasland sitt syn om at kjernekraftutvalget er de som er best egnet til å utføre selvevalueringen. I stedet er han tydelig på at Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, i tett samarbeid med NVE, er de rette faginstansene. Det er et syn Norsk Kjernekraft deler.
Arbeiderpartiet må gjøre et valg
Ap har nå en gyllen mulighet til å vise at de faktisk mener alvor med å skaffe mer kunnskap om kjernekraft i Norge, gjennom å støtte forslaget fra KrF. Dersom Ap derimot står fast på regjeringens anbefaling så sender de helt motsatt signal: At kjernekraftutvalget ikke handlet om å skaffe kunnskap, men om å trenere debatten til etter stortingsvalget i 2025.
Spørsmålet er om velgerne vil la seg lure?

Terje Aasland
