Regjeringens natur-abdikasjon er en gyllen mulighet for borgerlig naturvern

Gyllen anledning for Høyre

For naturvernere som hadde satt sin lit til fornyelsen i Arbeiderpartiet, er dette svært dårlig nytt. For moderne borgerlige krefter er imidlertid regjeringens natur-abdikasjon en gyllen anledning til å vise lederskap og hva konservative verdier egentlig betyr for bevaring av naturgrunnlaget. 

Regjeringens naturmelding har ikke flertall i Stortinget. Dette gir de borgerlige en god mulighet til å trekke regjeringspartiene i en bedre retning gjennom krav om bredt naturforlik, eller til og med gjennom alternative flertall i saken. Gjort på en riktig måte, vil et slikt naturansvar også være populært i befolkningen. 

En styrking av regjeringens forslag til naturpolitikk vil også være i tråd med Høyres eget utkast til oppdatert partiprogram. Her foreslås det blant annet at utbygde områder må utnyttes i større grad for å unngå nedbygging av nye naturområder, at naturkartlegging må gjøres uavhengig av utbyggerinteressene og sikres høy kvalitet, og at vi skal ha en helhetlig nasjonal plan for naturrestaurering. Selv disse åpenbare punktene, som i stor grad også er i tråd med oppropet fra 40 natur- og næringsorganisasjoner, er mer konkrete enn det som per i dag står i regjeringens forslag. 

Mange av svarene finnes allerede i Høyres forslag til nytt partiprogram.

Truls Gulowsen
Leder, Naturvernforbundet

Logisk oppfølging

I Høyres programutkast står det også at Norge må sikre vern av tilstrekkelig store, sammenhengende og representative områder, både på land og i sjø, i tråd med Naturavtalen. Også dette er mer ambisiøst og konkret enn regjeringens forslag. 

Regjeringen legger nemlig ikke opp til representativt vern på land, og har unnlatt å i det hele tatt sette et vernemål for havet, med henvisning til at «vi mangler oversikt» – til tross for at den samme regjeringen tydeligvis mener vi har nok kunnskap til å åpne for bunntråling, oljeleting, gruvedrift og havvind i de samme områdene. 

I tråd med Høyres stolte tradisjon om å innføre kunnskapsbaserte forvaltningsplaner for havområdene, vil konkrete mål om representativt, kunnskapsbasert vern til lands og til havs være en logisk oppfølging, og i tråd med våre nordiske naboland sine tolkninger av målene. 

Svarene finnes i partiprogrammet

Når det gjelder havet, er vi også skuffet over at regjeringen ikke benytter Naturmeldingen til å signalisere behovet for en kraftinnsats for å redde Oslofjorden, men nøyer seg med å beskrive at «de vil følge opp tiltaksplanen». Også her er det store rom for forbedringer, både gjennom vern, restaureringstiltak og kraftige utslippsreduksjoner, også i tråd med Høyres programutkast. 

Behandlingen av Naturmeldingen er selvsagt også en viktig mulighet til å skape forutsigbarhet for det frivillige skogvernet. Med faste og forutsigbare budsjetter kan vi nå 10 prosent-målet før den mest verdifulle skogen er borte, men regjeringen gir ingen slike føringer. Det blir også viktig å følge opp Stortingets krav om gjennomgang av skogbrukets miljøregistreringer, samt sørge for at arbeidet med å kartlegge den gjenværende naturskogen får forvaltningsmessige konsekvenser. Disse elementene kan også flettes inn i Naturmeldingen, sammen med tilslutning til EUs naturrestaureringslov.

Det er neppe tid fram mot stortingsbehandlingen i januar til å reparere alle svakhetene i regjeringens foreslåtte Naturmelding. Likevel er det store muligheter for de borgerlige partiene til å danne flertall for langt mer konkrete tiltak enn det regjeringen har foreslått, og mange av svarene finnes allerede i Høyres forslag til nytt partiprogram.

Lykke til!