Selvkjørende biler, mykere klimakrav og økt batteriproduksjon: Slik vil EU gjenreise den europeiske bilindustrien

Forbudet mot salg av fossilbiler, som trer i kraft i EU i 2035, forblir uendret.

Det følte transportkommissær Apostolos Tzitzikostas seg nødt til å presisere flere ganger da han onsdag forrige uke presenterte en ny handlingsplan for den hardt pressede europeiske bilindustrien.

Allerede et par dager før hadde hans sjef, kommisjonspresident Ursula von der Leyen, kommet med en noe kreativ omregning av klimakravene til bilindustrien.

I stedet for at bilprodusentene må oppfylle 2025-målet om 15 prosent utslippsreduksjon innen 2025, skal de nå i stedet oppfylle målet i perioden mellom 2025 og 2027.

Men oppmykningen av 2025-målet vil altså ikke påvirke 2035-målet, understreket transportkommissæren.

– Det er et viktig budskap for meg, sa Tzitzikostas på Kommisjonens pressekonferanse.

Henger etter

Likevel vil Kommisjonen fremskynde en planlagt gjennomgang av klimareguleringen for personbiler og varebiler, slik at planene tar hensyn til «teknologiske utviklinger og sikrer en økonomisk bærekraftig og sosialt rettferdig overgang til nullutslippsbiler».

Formålet med handlingsplanen er å gjøre den europeiske bilindustrien innovativ, konkurransedyktig og sikre at den forblir «forankret i Europa».

De siste årene har industrien vært under press, spesielt fra konkurransen med kinesiske elbiler, som har tatt ledelsen og overgått de europeiske.

– Våre selskaper henger etter, sa transportkommissæren.

Derfor skal etterspørselen etter elbiler i Europa økes, og det skal investeres mer i europeisk batteriproduksjon, ifølge Kommisjonen.

Få oversikten over initiativene i handlingsplanen her.

1. Slipp hendene fra rattet

Kommisjonen ønsker å «gjenetablere» Europas sterke posisjon innen programvaredrevne, selvkjørende kjøretøy. Spesielt i Asia og USA har utviklingen kommet langt på dette området.

For å styrke den europeiske industrien opprettes European Connected and Autonomous Vehicle Alliance, som skal samle bilprodusenter, teknologiselskaper og forskningsmiljøer for å finne de nødvendige løsningene.

Kommisjonen planlegger å investere massivt i utviklingen av selvkjørende biler, kunstig intelligens og avanserte chips, slik at Europa kan konkurrere med de asiatiske og amerikanske markedene.

Finansieringen kommer blant annet fra EUs forskningsprogram, Horisont Europa.

Samtidig vil Kommisjonen harmonisere regelverket for selvkjørende biler i EU, slik at testing og implementering blir enklere på tvers av landegrenser.

I 2026–2027 skal det bygges et stort testanlegg, hvor selvkjørende biler og kunstig intelligens kan prøves ut i virkelige trafikksituasjoner.

2. Firmabilene slipper ikke unna

Som beskrevet ønsker Kommisjonen å gi bilprodusentene en hjelpende hånd ved å lempe på 2025-målet. De mer fleksible CO₂-målene skal gi selskapene mer tid til å tilpasse seg, heter det.

Klimamålene har som formål å øke etterspørselen etter elbiler. Det samme gjelder Kommisjonens plan om å etablere sosiale leasingordninger, slik at borgere med lavere inntekt får lettere tilgang til elbiler.

Store selskaper som eier bilflåter vil bli pålagt å skifte til nullutslippskjøretøy. Firmabiler utgjør rundt 60 prosent av nyregistreringene i EU.

Ladeinfrastrukturen styrkes med 570 millioner euro, øremerket til utbygging av ladestasjoner, spesielt for lastebiler og varebiler.

Initiativet European Clean Transport Corridor skal sikre raskere utbygging av ladestasjoner langs motorveier og i logistikkknutepunkter.

I tillegg vil Kommisjonen se på hvordan lovgivningen kan bidra til å redusere ventetiden for tilkobling av ladestasjoner til strømnettet og skape bedre vilkår for smart lading, hvor elbiler kan bidra til energiforsyningen.

3. Mange flere batterier

For å gjøre Europa mer selvforsynt med batterier og redusere avhengigheten av spesielt Kina, vil Kommisjonen investere «massivt» i batteriproduksjon.

Tre milliarder euro skal hentes fra EUs Innovasjonsfond.

Målet er at minst halvparten av verdiskapingen i batteriproduksjon – fra råmaterialer til ferdige batterier – skal skje i Europa innen 2030, slik at avhengigheten av importerte komponenter og materialer reduseres.

Dette krever nye fabrikker for både råvarebearbeiding, celleproduksjon og gjenvinning.

Samtidig strammes reglene for hvor stor andel av batterienes verdikjede som må være europeisk, slik at produsenter ikke bare monterer utenlandske komponenter i EU.

Det legges også vekt på å sikre tilgang til kritiske råmaterialer som litium og kobolt gjennom handelsavtaler og strategiske partnerskap. Canada og Chile nevnes som mulige samarbeidspartnere.

Gjenvinning nevnes flere ganger i handlingsplanen. Kommisjonen vil fremme etableringen av batterigjenvinningsanlegg, slik at brukte batterier kan gjenbrukes i nye produkter.

4. Den store etterutdanningen

Overgangen fra fossilbiler til elbiler vil påvirke arbeidsmarkedet i hele verdikjeden i bilindustrien, understreker Kommisjonen.

– Mitt hjerte går ut til alle som er bekymret for jobben sin i forbindelse med denne omstillingen, sa Apostolos Tzitzikostas på pressekonferansen.

Mange tradisjonelle jobber vil forsvinne, mens nye jobbmuligheter vil oppstå innen programvare, batteriteknologi og elbilproduksjon.

For å sikre en rettferdig overgang opprettes European Fair Transition Observatory, som skal overvåke utviklingen i sysselsetting og forutsi hvor det vil oppstå jobbtap og behov for omskolering.

Kommisjonen vil også gjennom Erasmus+ øremerke 90 millioner euro til etterutdanning av ansatte i bilindustrien.

I tillegg tilpasses EUs Globaliseringsfond og Sosialfond, slik at de bedre kan støtte selskaper og arbeidstakere i overgangen.

5. Kina overvåkes stadig

Styrket konkurranseevne står sentralt i all kommunikasjon fra Kommisjonen for tiden – også når det gjelder bilindustriens fremtid.

Det er allerede innført straffetoll på kinesiske elbiler på grunn av mistanke om urettferdig statsstøtte, og Kommisjonen vil fortsette å overvåke importen for å forhindre omgåelse av regelverket.

Handelsforsvarstiltak kan også utvides til å omfatte batterier og bildeler, dersom det blir nødvendig.

Samtidig vil Kommisjonen arbeide for å sikre bedre tilgang til viktige råmaterialer gjennom frihandelsavtaler og strategiske partnerskap, spesielt innen batteriforsyningskjeden.

For å gjøre det enklere for europeiske selskaper å tiltrekke seg investeringer, vil det bli innført nye regler for utenlandske investeringer i bilsektoren, som skal sikre at de bidrar til europeisk innovasjon og verdiskaping.

Til slutt vil Kommisjonen redusere den administrative byrden for bilindustrien ved å forenkle lovgivningen og sikre lengre tilpasningsperioder for nye krav. Dette skal spesielt hjelpe små og mellomstore bedrifter i forsyningskjeden.

Denne artikkelen ble først publisert i Altinget Danmark. Den er oversatt til norsk, og tilpasset, av Balder Haarklou Jensen.