Slik kan Norge løse innovasjonskrisen

Men handler det kun om penger? Det handler like mye om at ny kunnskap som utvikles, ikke blir tatt i bruk. Hvorfor er det slik?

Ifølge Draghi-rapporten er en viktig grunn at forskere, næringsliv og samfunnsinstitusjoner jobber for lite sammen. Forskere i Europa er mindre integrert i innovasjonsklynger, som står for en stor andel av vellykkede kommersialiseringer i høyteknologiske sektorer.

Her har Norge en unik mulighet til å få et enda tettere samarbeid. I de anvendte forskningsinstituttene vet vi av erfaring at når forskere jobber tett på – og med – næringene og samfunnet, blir forskningsbaserte løsninger som utvikles, tatt i bruk. 

Den norske modellen med samarbeid mellom næringsliv og forskning virker.

Bente Torstensen
Administrerende direktør, Nofima

La oss ta matforskningen som eksempel

Nofima-forskere har utviklet en avansert sensorteknologi som måler innholdet i ulike matvarer uten å ødelegge dem. For tomatprodusenter betyr dette at de kan levere frukt med akkurat den søtheten kundene ønsker. Kjøttprodusentene kan blant annet kartlegge fettmarmorering i filet. For fiskeindustrien kan teknologien for eksempel måle vanninnhold i tørrfisk og fettinnhold i laks, mens meieriene bruker den til å kontrollere proteininnholdet i ost. Nå får også bønder nytte av teknologien for å måle næringsinnholdet i dyrefôr. Dette viser hvordan én teknologi kan gi store gevinster på tvers av hele matsektoren.

Å utvikle bærekraftig fôr er ett av regjeringens satsingsområder. Innen laksefôr har Nofima gått i bresjen siden oppdrettsnæringens spede begynnelse. Det handler særlig om å finne nye kilder til omega-3. Forskerne har oppdaget at både olje fra genmodifisert raps og mikroalger kan erstatte fiskeolje i fôret, uten at det går utover laksens helse eller kvalitet.

For fiskeri- og andre matnæringer har Nofima også utviklet metoder for å kunne utnytte alt råstoffet. Det som tidligere var anse for slog og avfall, utnyttes i dag som verdifulle sidestrømmer til fôr, kosttilskudd og mat.