Små kraftverk er store nok til å ødelegge natur

Kunnskapsbasert forvaltning

Summen av naturtapet har vi ikke oversikt over, innrømmet energiminister Terje Aasland.

Vi vet at det er mer effektivt å bygge stort. Spørsmålet er om vi kan unnlate å bygge mer småkraft også, sier Terje Aasland. 

Vi mener ikke det er lurt å bygge ut uten å ha nok kunnskap om hvilke konsekvenser utbyggingen kan få. 

Vårt svar er: Kunnskapsbasert forvalting!

«Fakta har makta», sa Arbeiderpartiets Espen Barth Eide da han var miljøminister. Så hva er faktagrunnlaget her? Stortinget har åpnet for å bygge ut mer vannkraft i vernede vassdrag, dersom samfunnsnytten er større enn ulempene.

Vi mener ikke det er lurt å bygge ut uten å ha nok kunnskap om hvilke konsekvenser utbyggingen kan få. Og dersom vi bygger ut, bør vi ikke også sette miljøkrav til de små kraftverkene og følge med på om kravene blir fulgt?

Hvordan kan vi gjøre det bedre?

1. Vi trenger moderne konsesjonsvilkår til alle vannkraftverk uavhengig av størrelse, med vilkår som overholdes. Altfor mange av de «små» kraftverkene enten mangler krav om minstevannføring, eller bryter kravet de har. Da blir elva helt borte. Og matfatet og bostedet for både fisk, fossekall og andre organismer forsvinner. Skal vi unngå det, må vi stille krav til vannkraftprosentene om blant annet miljøbasert vannføring. Og dette må gjelde for alle kraftverk, ikke bare for de største eller mest moderne. 

Grensen mellom småkraft og stor vannkraft kan være uheldig og sier lite om mulige konsekvenser for naturen. Alle vannkraftverk, uavhengig av størrelse, bør ivareta både økonomi og miljø. Og vi trenger tilsyn for å påse at det skjer. Hvordan kan NVE ha tillit til aktørene når så mange av de små kraftverkene brøt kravet om minstevannføring ved siste NVE-kontroll? Og fortsatt kappes fisk opp i mange turbiner. 

2. Vi trenger data og kunnskap for politikkutvikling og miljømessig drift av kraftverkene. Det gjennomføres ingen systematisk overvåking av de økologiske sumvirkningene av vannkraftverk i Norge. Dermed er summen av hva denne reguleringen av vassdragene våre fører til, ukjent. Hvis vi fortsetter slik, kommer vi aldri til å finne ut hvilke konsekvenser vannkraftverk samlet har på naturen i Norge. 

Sanntid overvåking av en rekke miljøvariabler er i ferd med å bli hyllevare. Vi oppfordrer bransjen og myndighetene til å ta dette i bruk og gjøre dataene tilgjengelige for allmennheten. Det er ikke vanskelig å dokumentere at en gitt minstevannføring overholdes. Et enkelt webkamera til noen tusenlapper kan gjøre nytten. 

Hvis vi skal kunne veie ulempene opp mot nytteverdien, slik som både energiministeren og småkraftforeningen vil at vi skal, må vi også ha kunnskap om ulempene, ikke bare om nytteverdien av vannkraftverk. 

Hvis vi fortsetter slik, kommer vi aldri til å finne ut hvilke konsekvenser vannkraftverk samlet har på naturen i Norge.

3. Ta i bruk løsningene som finnes. Det finnes miljøløsninger for en rekke påvirkninger fra vannkraft. Moderne fiskepassasjer kan lede fisk uskadet forbi dammer og turbiner, både opp- og nedstrøms. Elverestaurering, naturbaserte løsninger og miljøbasert vannføring kan bevare liv i regulerte vassdrag. Disse tiltakene fungerer ved riktig utforming og omfang, og gode eksempler finnes. Men de må tas i bruk og følges opp i langt flere vassdrag. 

4. La være å bygge ut når ulempene er større enn fordelene. Dette forutsetter at man har kunnskap om begge deler og gode metoder for å veie dem opp mot hverandre. Men det betyr også at man bør la være å bygge ut når avkastningen er så liten at man ikke har råd til skikkelige utredninger, tilsyn og avbøtende miljøtiltak. I tillegg bør unik vassdragsnatur kunne beskyttes, uavhengig av lokale fordeler og ulemper, simpelthen fordi de har blitt et knapphetsgode i verden.

Vi er enige med energiministeren og småkraftforeninga om at ulempene med små vannkraftverk må veies opp mot nytteverdien, på lik linje med andre typer arealbruk. Det er på tide at vi faktisk gjør det!